Ukraina: Sevlforsvar eller proxykrig?

Å hevde at krigen drives av amerikanske interesser, er å tråkke på det ukrainske folkets frihetskamp. USA er gjennom avtale forpliktet til å hjelpe.

 

 

 

Artikkelen kan diskuteres på Facebook.

 

«USA driver en proxykrig mot Russland i Ukraina,» er et utsagn som i ulike varianter har fått fotfeste i debatten om krigen. Verst er dette; «USA vil drive sin proxykrig mot Russland til siste ukrainer har falt.»

 

Når denne argumentasjonen slår rot langt inn i akademiske kretser, blir jeg trist. Ukrainske intellektuelle tar til motmæle; som her mot Noam Chomskys overfladiske krigs-analyse.

 

Proxykrig er en form for stedfortreder-krig. Den egentlige interessekonflikten står mellom mektige stater/maktmiljøer, som ikke selv deltar på slagmarken – men har egen-interesse av at krigen skal endre maktstrukturene i en region.

 

Ukraina i dag

Hver dag drepes sivile og militære ukrainere i stort antall. I enda større antall blir ukrainere såret – eller påført store skader. Når sykehus utslettes – blir kritiske helse- og behandlingstilbud borte. Når infrastrukturen ødelegges, påføres resten av samfunnet lidelser; mat – vann – energi – og mye mer som et samfunn trenger, blir borte. Produksjon og økonomi stopper opp.

 

I tillegg kommer krigsforbrytelsene – vilkårlige drap på sivile, voldtekter, tortur – noe organisert, det meste forhåpentligvis spontant.

 

Og på toppen får vi et traumatisert folk, som vil vare ved til de traumatiserte generasjonene er borte – om flere tiår. 

 

Frihet og selvstendighet

Å hevde at ukrainere tar slike ofre for andres interesser, er grovt å nedvurdere folket selvstendige ønsker for sitt land. De er inne i en demokrati-utvikling, velstanden var på vei opp, folket gjennomførte to revolusjoner mot makthavere som ikke tjente folket. Før de til sist i protest satte en komiker til å styre, gjennom et fritt valg i 2019.

Folket vil ikke ligge under et Russland, som for lengst har lagt ned demokratiet sitt og erstattet det med noe – som ligger langt inne i diktaturets og despotiet sfære. Putinisme ligner fascisme med føydal trekk. Men det skal jeg belyse i et annet innlegg.

 

Når en ser Russlands herjinger, tror jeg nok Ukraina har selvstendig motivasjon for å stoppe et angrep og invasjon fra et naboland som ikke har annet å tilby enn lidelse.

 

USAs avtale med Ukraina

De som hevder at dette er proxy-krig, glemmer en faktor. USA er sammen med Storbritannia og Russland avtalemessig forpliktet til å sikre Ukrainas grenser slik de lå i 1994. Da Russland brøt avtalen i 2014 – sviktet de to andre. Det kan ha gitt putinistene den misoppfatning at de to andre heller ikke ville ta ansvar nå.

 

Norge er selv beskyttet av USA gjennom NATO-paktens artikkel 5. Det ville være svært underlig om vi, slik en del mener, skulle kritisere USA for å etterleve en tilsvarende forpliktelse i Ukraina. USA har faktisk ikke annet valg om de skal oppfattes som en troverdig sikkerhtspartner.

 

Forøvrig må avtalen, Budapest-memorandumet, sees på som en av de virkelig tunge flernasjonale avtalene. Sikkerhetsgarantien ble gitt mot at Ukraina ga fra seg landets atomvåpen. For å avvæpne en atommakt, kan man ikke ta lett på motytelsen – sikre grenser.

 

Akkurat nå viser det seg at avtalen var en dårlig deal – for Ukraina. Med sine våpen intakt, hadde det neppe blitt krig – hverken i Donbass eller resten av landet.

 

USA og Storbritannia kunne trolig deltatt aktivt med soldater på bakken i henhold til avtalen, uten at det kunne anses som en krig mellom NATO og Russland. Så våpenstøtten er faktisk langt i underkant av hva Ukraina hadde grunn til å forvente fra disse to landene.

 

Selv våpenstøtten er underlagt snodige restriksjoner, de skal ikke brukes inne i Russland. Det er et underlig standpunkt at krigen bare skal foregår på angriperens bortebane. Systemer som effektivt kunne blokkere russernes forsyningslinjer og ødelegge depoter og våpenfabrikker, burde vært tillatt brukt. Likeså langtrekkende missiler for å ta ut den russiske marine i Svartehavet. Dette ville være helt i tråd med Budapest-avtalen.

 

Andre land, som Norge, har ingen sikkerhetsavtale med Ukraina. Vår støtte er solidarisk. Alternativet, ukrainsk kapitulasjon på russiske premisser er en utålelig tanke, ikke bare for ukrainere.

 

Ikkevolds-våpen

Aldri før har verden sett tilsvarende økonomisk boikott mot angriperen. Hvilken effekt dette får, gjenstår å se. Håpet må være at trussel om denne form for ikke-vold, kan avskrekke regimer med mindre ressurser enn Russland fra å gå til krig.

 

Motiv for proxykrig fins ikke

Jeg er selv en kritiker både av USA og NATO-operasjoner utenfor egen forsvarssone. Men all krig – også proxykrig – må ha en interesse dyp nok til å ta de menneskelige, materielle og økonomiske kostnadene som følger med en krig.

 

Så hva ligger i potten for USAs og vesten støtte til Ukraina?

 

1.    Ideologisk en hel del. «Vi» ønsker ikke at et dominerende diktatur skal kunne kue sine naboer. Men ingen har tatttil orde for å oppnå dette gjennom krig.

2.    Økonomisk – ingen fordeler og intet utbytte ved proxy-krig. Denne krigen har kun negative konsekvenser – for store deler av verden. Den er dyr, fører til inflasjon, gir matvarekrise – og trolig hungersnød i fattige land. Gjeldsbyrden øker – både for stater og innbyggere i alle land som solidariserer seg med Ukraina.

 

Så det er absolutt ingen oppside for noen land som deltar. Våpenindustrien er vel den eneste som tjener på den, men ingen av deres kunder som i solidaritet må forsyne Ukraina.

 

Fred eneste løsning – for alle

Derimot er det store muligheter i Russland og Ukraina for alle som vil investere og satse i disse landene. Begge er rike på ressurser. Russland er i særklasse klodens rikeste land, trolig også per innbygger.

Vanstyre i hundrevis av år – også under Putin – har imidlertid holdt folketr i fattigdom, mens kretsen rundt ham er søkkrik.

I disse to landene er normalt handelssamkvem vestens eneste mulighet for å dra nytte av deres ressurser. Dette er bare mulig gjennom en varig fred.

 

Og til slutt:

Om nå den russiske propagandaen skulle hatt rett i at USA fører en proxykrig mot Russland i Ukraina: Hvorfor i all verden startet Russland en slik proxykrig?

 

Skarpere hjerner enn min forstår ikke hva som rører seg i hodet til Vladimir Putin

 

Propagandaen om krigen skal jeg belyse i en seinere artikkel, likeså Putins begrunnelse for krigen.

 

***