Click here to edit social widget

Currently there are no social profiles linked to your account

Image
Text

Alvorlig tjenestefeil: Norge svek kurdisk kvinne

Text

Frihetsheltinne Gulizar Tasdemir hadde åpenbart beskyttelsesbehov. Når Norge utleverer henne til tyrkisk politi, er livet hennes i frihet slutt. UNE og politiet bør anmeldes for tjenestefeil.

SISTE: Saken er meldt inn til EMD, menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.


Av Terje Marøy

Menneskerettighetsaktivist emeritus

Text

Man må være både ignorant og tonedøv når man anno 2018-19 ikke forstår at arbeid for kurdisk frihet gir harde straffer i Tyrkia. Man vet også at landets totalitært anlagte president Recep Tayyip Erdogan er nådeløs mot alle kurdisks opposisjonelle.


Som humanist og menneskerettighetsaktivist vil jeg aldri sitte rolig å se på så alvorlige statlige overgrep, som at norske tjenestepersoner ødelegger en kvinnes liv uten at hun har gjort noe galt. I dette tilfellet har en stolt kvinne, Gulizar Tasdemir. bedt oss om beskyttelse. I stedet svek vi henne på en måte som trolig vil påføre henne flere tiår i tyrkisk fengsel.


I papirene hennes lå fotografiske bevis for at hun hadde nær kontakt med kurderleder Abdullah Öcalan, som selv sitter på livstid i tyrkisk fengsel. Dette vil være godt nok bevis til å dømme henne, som det skulle vært bevis for beskyttelsesbehov hos oss.


Opphold

Kurdere i kretsen rundt Öcalan har ingen mulighet for rettferdig rettergang i dagens Tyrkia. Rettferdig rettergang er en av de tyngste av menneskerettighetene. Politisk kamp for likestilte borgerrettigheter er en annen grunnleggende rettighet.


Norge har ratifisert alle relevante konvensjoner. Den europeisk er norsk lov (EMK). Likeså konvensjonen for sosiale og politiske rettigheter (SP), og konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK).


Tyrkia har så vidt meg bekjent ratifisert de samme. Men for landets kurdiske minoritet er slike rettigheter en fjern drøm, som de aldri vil oppleve under dagens regime i landet. Tvert imot, opposisjon, og særlig kurdisk opposisjon, blir slått knallhardt ned på.


Dette burde være soleklare grunner for å gi Gulizar opphold på humanitært grunnlag.


Forsettlig straffbar (?) tjenestefeil

Ett er at UNE nektet henne opphold, alle kan gjøre feil. Men at de deretter overleverer henne til tyrkisk politi, er en så grov tjenestefeil at det bør få konsekvenser både for organisasjonen og nemndmedlemmene som tok en slik beslutning.


Politiets utlendingsenhet skal gjennomfør utkastelsen. Men det må kreves mer av PUs ledelse og ansatte, enn at de slavisk følger vedtak uten å tenke sjøl. Å følge ordrer er viktig, men like viktig er det å sette foten ned når oppdraget medfører uforholdsmessig skade for det mennesket man skal følge ut.


Politiet vet utmerket godt at å sende en kurder til tyrkisk rettsvesen er å overlevere vedkommende til et tapt liv.


Både UNE og PU bør etterforskes, for å se om det fins grunnlag både for foretaksstraff og individuell straff. Jeg aksepterer rett og slett ikke at myndighetene i mitt land begår slike overgrep uten at samfunnet tar et kontant oppgjør med dette.


Hva skulle de gjort?

Når først utvisningen var et faktum, skulle Gulizar blitt sendt til et trygt sted. Nå er vel ingen steder i Kurdistan trygge. Men ved å få reist til sine egne, ville hun i hvert fall hatt det tryggere. Og hun ville unngått å råtne i ei fengselscelle.


Det fins mange eksempler i Norge på mennesker som har fått avslått opphold, men som ikke kan sendes trygt ut. Mullah Krekar er eksempel på det.


Når man ikke kan sende ut Krekar, er det uforståelig at Gulizar ikke fikk bli. For selv tonedøve mennesker i UNE og PU måtte forstå at hun ikke kunne returneres til Tyrkia! Irak vil ikke love at Krekar slipper dødsstraff, men umenneskelig behandling går adskillig videre enn dødsstraff. Mulig livstid i fengsel for retts-beskyttet politisk aktivisme er også umenneskelig behandling, både i juridisk og etisk forstand.


Stigmavaktas oppfølging

Jeg har ingen juridisk eller politisk pondus. En anmeldelse fra meg vil neppe bli vurdert seriøst av maktmiljøene.


Men jeg vil gjøre følgende:

1.     Be menneskerettighetsjurister vurdere saken.

2.     Undersøke om andre aktører vil stille seg bak en anmeldelse.

3.     Ta saken til Stortinget. En interpellasjon eller spørretimespørsmål kan gi signal om kursendring i slike saker.


ELLER, har vi virkelig blitt så likegyldige i vårt egen velfødd-het, at vi gir blaffen i at ei flott dame får livet ødelagt.


***




Image
Text

Terje Marøy 

Ansvarlig redaktør | Telefon: 917 02 481

Build your own website
Ⓒ Alle rettigheter forbeholdt
Privacy Policy
Din personlige integritet er viktig for oss. Vi bruker hovedsakelig cookies for statistikk og for å forbedre brukeropplevelsen.
Jeg aksepterer
Mer informasjon