...

Leder 4. april 2016

IDRETTENS OMERTA - TOPPEN AV ISFJELLET

Tausheten - omertaen - i norsk og internasjonal idrett handler om langt mer enn manglende magemål til lunsj. Et intrikat nasjonalt og overnasjonalt idrettsjuridisk system bryter fundamentalt med menneskerettigheter og nasjonalle lover.

 (Dette innlegget kan fritt brukes/misbrukes av enhver leser i hvilken som helst sammenheng, husk bare å legge skylden på meg).

Av Terje Marøy

Aktiv syklist Master 65-69 år

 

Tidligere artikler (flere kommer)

Norsk idrett: Demokratiets gjøkunge

Kamuflert under honnør-ord som "idrettens verdier" har pampeveldet utviklet et paralellsamfunn, både i Norge og andre land. (Jeg benytter pampevelde om et system som systematisk holder medlemmer og samfunnet uvitende om hva som rører seg i de lukkede rom). Internasjonalt fremstår idrettsbevegelsen med sin altomfattende korrupsjon og maktspill, som en slags organisert kriminell bevegelse.

I Norge nektes pressen innsyn om økonomiske forhold, til politikernes frustrasjon. Et oppvaskmøte mellom kulturminister Linda Cathrine Hofstad Helleland og idrettsledelsen med president Tom Tvedt i spissen, endte med diametralt motsatt oppfatning, Tvedt fornøyd, Hofstad Helleand misfornøyd. Var de i samme møte?

(Artikkelen fortsetter under bildet).

 

OMERTAEN RAMMER OGSÅ POLITIKERNE, idrettens viktigste sponsorer

Kulturminister Linda Cathrine Hofstad Helleland

Arbeids- og sosialministerAnniken Hauglie

 

Idrettspresident Tom Tvedt

 

Var kulturministeren og idrettspresidenten  i samme møte?

 

Samme taushet møter medlemmer som vil ha informasjon. Selv har jeg flere ganger - over 20 år - bedt om forklaring på ulike sider ved det idrettsjuridiske systemet, uten å få svar; hverken på den tid jeg skrev for Olympiatoppen, NISO (fagforbund for idrettsutøvere), drev frilans for flere media, samt nå som aktiv og pensjonist med eget nettsted stigmavakta.no

I siste runde som startet rundt juletider har jeg møtt direkte utskjelling, latterliggjøring - og omerta. Ønsker vi, som gjennom vår frivilligfhet, spillemidler og skatt betaler for norsk idrett, at den skal ledes av lukkede miljøer?


Noen eksempler:

Norsk idrett er forpliktet til å følge opp straffereaksjoner fra andre nasjonale forbund og internasjonale organer; (tror jeg, for idretten selv svarer ikke på spørsmål).

1: En fotballspiller må betale en million kroner i bot for å kalle britiske fotballedere for pamper, i en tid der man ustraffet kan kalle Profeten for en hund. Hvordan står dette seg i forhold til menneskerettigheten ytringsfrihet, og hvordan skal man forklare verdien av ytringsfrihet for våre muslimske idrettsvenner med et slikt perspektiv? Rett nok var denne boten gitt i England, men hva vil skje med en norsk utøver som bøtlegges i England og drar ytringsboten med hjem for å konkurrere i Norge?

2: Flere er dømt til høye bøter i Norge for å ha kritiserrt dommere. Men her fins mørketall, bøter under 50.000 kroner kan avgjøres uten sak og rettssikkerhetsgarantier (tilsvarende et semesters studiefinansiering). Ved "frivillig avtale" fins ingen øvre ramme. Øvre strafferamme fins heller ikke om idretten velger å føre idrettsjuridisk straffesak mot medlemmer over den idrettskriminelle lavalder på 15 år. Idrettsforbundet vil heller ikke fortelle hvor disse pengene blir av. Den forulempede får så vidt jeg vet ingenting, det er idrettens omdømme som er krenket på offerets vegne. Tre unge skiskyttere ble straffet med 300.000 etter å ha festet litt i overkant, blant annet ved å slippe luft ut av noen biler, og for å ha isbadet. Skiskytterforbundet nektet å svare på spørsmål om legitimitet og pengestrøm.

3: Allerede før utbyggingen av anleggene i Qatar har kommet skikkelig i gang, meldes det om 1200 døde arbeidere; eller tilsvarende en fotballtropp med støtteapparat i døde per deltakende nasjon. Dette medfører ingen reaksjoner fra FIFA, samtidig som de bøtlegger en fotballspiller med 140 millioner kroner for å ha festet med kokain, et forbrytelse som trolig ville medført forenklet forelegg i en rettsstat.

4. VRØVL i mitt eget forbund

Bare i sykkelforbundets rittreglement har jeg talt 69 bøtegrunnlag, et absurd antall, selv om akkurat disse bøtene er milde i forhold til handlinger som krenker idrettens omdømme. (Som om idretten er så skjør at den taper omdømme når et medlem dummer seg ut). Jeg har påpekt overfor forbundet, hvor jeg er aktiv i klasse 65-69 år, at idretten ikke kan ilegge bøter uten etter frivillig avtale med medlemmet. Det sier forbundet seg enig i, men hevder at en slik frivillig avtale følger automatisk av at man er medlem i en klubb, som er forpliktet i forhold til hele NIF-loven. Det er sprøyt. Man kan ikke gi et medlemsskap strafferettslige konsekvenser av ruinerende format, uten å ha sørget for at regelverket er i tråd med norsk lov, og at prosessen fram mot regelverket er åpen om avvik ifra rettsstaten normer.

 

TVILSOM RETTSUTVIKLING
Hvis menneskerettighetene og nasjonalstatens rettsprinsipper ikke er robuste nok til å disiplinere medlemmer i norske idrettslag, burde hvert avvik vært behandlet for seg, etter forutgående debatt om at det fins legitimerende smutthull og om idretten skal benytte seg av slike. Mye mangler på nettopp dette i den idrettslige rettsutvikling.

"Hvis menneskerettighetene og nasjonalstatens rettsprinsipper ikke er robuste nok til å disiplinere medlemmer i norske idrettslag, burde hvert avvik vært behandlet for seg ..."

 

Dessuten, når medlemsskap medfører privatrettslige økonomiske konsekvenser for barn (under 18 år), må det foreligge fullmakt fra foresatte om det skal avtales økonomiske straffetiltak. Jeg kjenner ikke til at det fins slike avtaler, som kan hjemle en automatisk praksis, og jeg har vært medlem av ulike idrettslag i 60 år.

Uten en overordnet etisk og juridisk forankring, fremstår idretten regelverk og omerta som moralsk forkastelig lureri, på grensa til svindel. Dette demokratiske underskuddet i vår fremste foljkebevegelse, med oppdragerfokus på barn og unge, er for meg langt verre enn uvillighet om reiseregninger.


IDRETTENS OMDØMME
Og har jeg med denne kommentaren skadet idrettens omdømme, og slik kvalifisert meg til idrettsstraff, så får det heller stå sin prøve.
Jeg vil i såfall replisere at Tom Tvedt og hans hoffs omerta er langt skadeligere for omdømmet enn at jeg - et medlem - søker informasjon.

***

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no