...

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn:

"NIF har ikkje lovgjevande mynde, så dei kan opplagt ikkje ilegge folk bøte."

 

Justert 18. mars 2016

Norsk idrett: Demokratiets gjøkunge

Gjennom juridisk selvtekt kan norsk idrett loppe ungdom for studielånet. Idretten kan også flagge medlemmers svekkede borgerrettigheter ut av landet. Da bør i det minste lovhjemlene være klare, men slikt nekter idrettsforbundet å svare på. De kan ha snytt medlemmene for millionbeløp, men ulovlige straffes skal annulleres og erstattes.

Av Terje Marøy
Aktiv syklist klasse M65-69 år


 

 OMERTA - i 20 år: Toppledelsen iIdrettsforbundet følger ikke samme fair play som de krever av utøverne. De deler ut knallharde straffer på vilkårlig skjønn, uten å dokumentere lovligheten av regelverket. Øverst NIF-president Tom Tvedt, nederst generalsekretær Inge Andersen. Foto NIF.

 

Ideelle organisasjoner roter seg tidvis bort i sin egen fortreffelighet. Kritiske spørsmål ties i hel, eller møtes aggressivt. Jeg betviler ikke at både Tom Tvedt og Inge Andersen i likhet med meg elsker idrettsbevegelse. Både det disse to representerer og jeg har også felles mål, vi ønsker en sunnere og bedre idrett på alle nivå. Der vi skiller oss, er at jeg tror at samfunnets spilleregler er gode nok også for idrettsfamilien. Toppledelsen mener derimot at idrettsungdom (og andre medlemmer) må ha knallharde særlover for å oppføre seg.

 

FORELDET MENNESKESYN

Jeg har levd tett på idrettsungdom i 60 år. Jeg føler at toppledelsen tenderer et foreldet menneskesyn når de mener at straff er løsningen på ungdommelig ubetenksomhet. Særlig opprører det meg at idrettens straffelov bryter med fundamentale regler både i menneskerettighetene (EMK) og sivilsamfunnets lover.

 

GRENSELØS STRAFF
Selv fikk jeg nylig min internasjonale sykkellisens Master kl 65-69 år fra sykkelforbundet (NCF), hvor jeg må anerkjenne CAS (Court of Arbitration for Sport) som øverste voldgiftsnemnd om jeg dummer meg ut. Verneting om jeg ikke aksepterer CAS avgjørelse er Sveits. Dette gjelder ikke bare meg, men også for 2,14 millioner medlemskap (en del er medlem i flere klubber) i den norske idrettsfamilien, trolig henimot en tredel av Norges befolkning. For å være medlem, må vi godta svekkede borgerrettigheter og økonomiske rettigheter for oss selv og våre barn/barnebarn (over 15 år).

Idrettsfamilien kan ilegge en ungdom (eller pensjonist) 50.000 kroner i bot uten at det en gang regnes som idrettsstraff. Opprettes sak, fins ingen øvre økonomisk ramme. Norsk idrett må også akseptere dommer i internasjonale organer, hvor et medlem og deres familie kan ruineres for forhold som ellers ikke er straffbare. (Artikkelen fortsetter under bildet).

NIF HAR IKKJE LOVGIVANDE MAKT, BØTER MÅ TRULEG ANNULLERAST

 

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn seier dette, sitat:
"NIF har ikkje lovgjevande mynde, så dei kan OPPLAGT ikkje ilegge folk bøter (utheva av meg). Men dei kan truleg ilegge bøter til eigne medlemmar, gjennom avtale." Sitat slutt.

Om Rotevatn har rett i dette, kan alle som har betalt bøter utan frivillig avtale kreve pengane erstatta frå NIF eller særforbunda. Om utøvarar har avtalt bot, skal domsmakta informera om at idretten ikkje har rett til å gi bøter. Har dei ikkje fått slik melding, er avtalen truleg ugyldig, slik at NIF også i slike høve kan vera erstatningfspliktige.
Ta gjerne kontakt om de vil prøve saka dykkar. Adresse; post@stigmavakta.no

Til klubar og særforbund har eg dette rådet: Suspender deler av NIF-lova kapitel 11 til dei kan dokumentera lovheimelen sin. Elles kan de sjølve bli erstatningspliktige framover, i tillegg til dei sovande krava som kan kome opp kva tid som helst.
Eg oppmodar dykk til å varsle klubbane og forbunda dykkar om denne vendinga i saka.

 

ETISK SVINDEL
Selv om NIF-loven skulle stå seg juridisk, noe som jeg tviler på og NIF ikke vil dokumentere, er det all grunn til å reagere på prosessen. Flere deler av loven utfordrer både menneskerettighetene og norsk lov. (En egen artikkel vil belyse noen av disse utfordringene, skrives en av dagene). Ethvert medlem må underkaste seg NIFs straffelov (kapitel 11 i NIF-loven), og slik godta at deres grunnleggende borgerrettigheter i forhold til økonomisk straff er svekket i forhold til resten av befolkningen.

Ikke bare det, vi må akseptere at deler av borgerrettighetene våre flagges ut av landet til CAS og Sveits. Aksepterer vi ikke dette, har vi heller ikke rett til å være medlem i et idrettslag (§10-4). Dette er såpass problematisk for lovverket i en organisasjon som også retter seg mot barn og unge, at slike avvik skulle vært lagt åpent fram for de idrettsting som har vedtatt NIF-lovene. Det er ikke gjort. Dermed har skiftende idrettsstyrer misbrukt tilliten medlemmene har til dem.

Vi regner jo med at lovforslagene er forsvarlig forberedt, både i forhold til idrettens verdier (hva nå det måtte være), verdiene i samfunnet for øvrig og ikke minst i forhold til alminnelige rettssikkerhetsprinsipper i EMK, Grunnloven, og det sivile lovverk.

For ikke å snakke om rett til frie ytringer. Fornærmelser mot Profeten, som krenker enhver muslim, er tillatt, mens fornærmelser mot folk i idretten eller idrettens omdømme, kan straffes hardt.

 

RETTSIKKERHET

Enkelte vil hevde at det bare er å skikke seg vel, så blir man ikke straffet. men spørsmål om rettssikkerhet er atskillig dypere enn som så. Rettsikkerhet er først og fremst viktig for den som har dummet seg ut. Da er vi selv sårbare for maktbruk, vi er på defensiven.

Derfor har samfunnet utviklet et sett av rettssikkerhetsgarantier. Ingen skal dømmes uten etter lov; og idretten har ingen straffelovgivende makt. Det skal også være uhildet saksbehandling. Her er det anklager som sitter igjen med profitten, ikke den som er utsatt for dumheten.

Rettssikkerhet er først og fremst myntet på mistenkte og skyldige, slik at disse både for ugildet behandling, og en reaksjon som står i forhold til dumheten. (Her snakker jeg om dumheter, som idretten vil straffe strengt; ikke forbrytelser som straffes utenfor idretten, ofte mildere).

Da jeg tok opp disse spørsmålene i Tove Paules ledertid i NIF, avviste hun manglende rettssikkerhet med at enhver kunne prøve sin sak for en sivil domstol. Det er mildt sagt tøv. Hvem tror at en ung utøver, eller annen som har trått feil, vil påta seg saksrisiko for flere hundre tusen kroner for å bekjempe et inndratt studielån? Slik fungerer ikke verden utenfor de privilegerte sirkler.



UBESVARTE SPØRSMÅL

Når norsk idrett begår selvtekt på jussens område, bør i hvert fall rammene være i orden. Men det er idrettspresident Tom Tvedt og hans samlede organisasjon aldeles taus om. Nylig stilte jeg NIF seks spørsmål, som jeg ikke har fått svar på:

Spm 1: Hvor blir bøtene av, som utøvere ilegges av henholdsvis klubber, særforbund og idrettsforbundet; jeg spør både om bøter under 50.000 kroner (tilsvarende et halvt års studiefinansiering) som kan ilegges uten straffesak, og bøter ilagt etter dom i idrettens domsorganer?
Begrunnelse: Menneskerettighetene EMK og norske lover forutsetter rettferdig rettergang, i den forstand at det ikke skal være egeninteresser i etterforskning påtale, dom og pengestrøm. Idretten har alle disse kryssende posisjonene. Åpenhet om pengestrømmen er det minste idretten må innfri, slik at hver enkelt og myndighetene kan kontrollere at systemet ikke løper løpsk.

Spm 2: Har NIF statistikk over bøter på de tre nivåene; i så fall vil jeg ha kopi av statistikken.
Begrunnelse: Når NIF utfordrer nasjonalstatens lover, bør samfunnet i det minste ha kontroll med omfanget.

Spm 3: Fins en øvre bøteramme for bøter ilagt etter dom, eller "frivillig" avtale uten dom. I Norge har jeg registrert bot/inndragning for sekssifret beløp; internasjonalt for ni-sifret (FIFA). Bøter for ytringer har jeg i Norge sett femsifret, internasjonalt sju-sifret (England).
Begrunnelse: Idretten ilegger bøter for forhold som ikke er straffbare ellers i samfunnet. Hva er for eksempel maksbot for ytringer eller fornærmelse av idrettens omdømme? Hva slags ytringer er det som kan straffes? I England kan man få tilsvarende en millioner kroner i bot for å kalle idrettsledere for pamper, eller over to millioner for påståtte ytringer som man er frifunnet for i rettsapparatet.

 

"Da opplever jeg idrettsledere som herskere, i stedet for medlemmenes tjenere."

Spm 4. Jeg formoder at NIF har utarbeidet veiledende retningslinjer for bøtestraff etter grad av forseelse. Denne ønsker jeg kopi av.
Begrunnelse: Til det ordinære straffesystemet fins bindsterke verk som forklarer bakgrunn og hensikt med de ulike straffebestemmelser, samt omfattende beskrivelse av tolkningsrommet. I 15 år har skiftende regimer på toppen av norsk idrett nektet meg slikt innsyn, og Tom Tvedts menn fortsetter i samme spor. Manglende veiledning åpner for vilkårlig behandling av medlemmer, på tvers av forbund og klubber.
Selv den mest beskjedne strafferegel i samfunnet er begrunnet i forskrifter eller rundskriv, der det også fins tolkningsrom for det enkelte lovbrudd. NIF vil ikke engang redegjøre for skjønnsrammene når disse blir etterspurt. Da opplever jeg idrettsledere som herskere, i stedet for medlemmenes tjenere.

Spm 5: Kapitel 11 i NIFs lov utfordrer på flere punkter premisser i EMK, og også norsk lov, særlig hensynet til uavhengig etterforskning, påtale, dom, og pengestrøm. Hvordan er bøteregimet juridisk forankret? Hvis det fins betenkninger eller annet materiale som drøfter kapitel 11's juridiske holdbarhet, vil jeg se disse.
Begrunnelse: Ingen skal kunne dømmes uten etter lov, og det skal gjelde ytringsfrihet. (Flere bestemmelser i EMK, Grunnloven, straffeloven). NIF har ingen lovgivende makt, og skal derfor ha lovfullmakt fra Stortinget for å kunne utvikle en egen straffelov, og sågar kunne flagge ut borgerrettigheter til overnasjonale organ. Men de vil ikke opplyse om slik hjemmel. Hvis de har en slik hjemmel, hva skal da hindre andre ideelle og religiøse organisasjoner i å utvikle sine egne strafferegler og domsorganer, som milde former for Sharia, eller andre religiøse lovverk? Når slike særdomstoler skal utfordre menneske- og borgerrettigheter, bør et minimum være full åpenhet om lovgrunnlaget.

Bøter som er ilagt uten lovlig grunnlag, skal tilbakebetales. Derfor kan idretten ha egeninteresse i å være tause overfor medlemmene, slik jeg har opplevd i 15 år.

FIFA-kongressen besluttet nylig at menneskerettighetene skal inn i deres statutter. Foreløpig vil NIF-loven hindre fotballforbundet tilsvarende i Norge.

 "Bøter som er ilagt uten lovlig grunnlag, skal betales tilbake."



PASSIVT
Jeg har varslet NCF om min bekymring. Sykkelpresidenten har meddelt at han heller vil lene seg på NIFs juridiske kompetansen enn å forholde seg til varsling fra sitt eget medlem.
Forbundets syn er en smule enfoldig. Selv Høyesterett blir fra tid til annen utfordret av borgerne, som har ført til en rekke kilevinker fra Menneskerettighetsdomstolen. Jeg har selv vært med på å refse vår øverste domstol gjennom mine bidrag til nordsjødykkersaken gjennom 12 år. Så det er ingen grunn til bevisstløst knefall for NIF-lovens konstruktører, som neppe har tilsvarende juridiske pondus som rikets øverste dommere..

 

SIVIL ULYDIGHET
Jeg anbefaler ingen enkeltutøver å fronte en kamp mot NIF eller eget særforbund, utover å bestride eventuelle dommer. Det blir for stor belastning, og vil trolig hemme fokuset på trening, konkurranse og prestasjon. Men jeg anbefaler klubbene og særforbundene å begå sivil ulydighet mot NIFs straffelov. Ingen bør benytte disse reglene før NIF har dokumentert lovligheten for det norske folk.
Hvis lovene likevel skulle holde juridisk, må grunnlaget opp til ny debatt. Det skal svært gode grunner til å beholde et lovverk som bryter med demokratisk utformede menneskeretts- og strafferettspremisser.
Sivil ulydighet høres dramatisk ut. For egen del, aksepterer jeg overhodet ikke disse reglene, og har følgelig ikke rett til å være medlem i Follo Sykkelklubb. Men siden verken NIF eller NCF har fratatt meg sykkellisensen min, begår de selv sivil ulydighet, hvis da ikke denne artikkelen skulle endre på det.

 

UNØDVENDIG
Uten å ilegge økonomiske straffer, har jo idretten andre disiplinærmidler å benytte mot medlemmer som dummer seg ut. Man begynner med tilsnakk og veiledning. Er det alvorlige forhold kan man gi advarsler, sågar utestengelse for kortere eller lengre perioder, tap av plass på klubb- og landslag, osv. For profesjonelle kan også oppsigelse være et virkemiddel. Jeg tror fornuftig bruk av vanlige disiplinærreglement har like god effekt i idretten som ellers i samfunnet.
Så fins selvfølgelig handlinger i idretten som er av svært alvorlig karakter. Til det kan idretten, som resten av samfunnet, benytte politianmeldelse. Det sikrer at preventive hensyn ivaretas, samtidig som både ofrenes og gjerningspersonens rettssikkerhet er ivaretatt.
Men, om nå NIFs og NCFs loverk står juridisk støtt, gjenstår etikken. Vil vi egentlig ha en idrett som skal styres etter en knallhard alternativ straffelov?

 

***

 FORRIGE RUNDE

Stigmavakta skrev om dette temaet også for

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no