...

Forslaget om å skrote særfradraget vil påføre funksjonshindra arbeidstakere opp til mange ti-tusen kroner i ekstra skatt. det vil gjøre inngangsutgiftene til arbeid og samfunnsdeltakelse enda større. kostnadene til arbeide.

LO er splittet i saka, derfor varslingsbrevet nedenfor.

Du kan diskutere saka her.

***

 

Terje Marøy

tema@online.no

http://stigmavakta.no

Medlem Fagforbundet

Pensjonistmedlem Norges Offisersforbund

Ski, 16.11.2011

 

 

Roar Flåthen, LO-leder

Jan Davidsen, leder Fagforbundet

Rigmor Hogstad, leder Fellesorganisasjonen

Jon Leirvåg, leder Norsk Tjenestemannslag

 

Kopi

Finanskomiteen

Helse- og omsorgskomiteen

Arbeids- og sosialkomiteen

Fri Fagbevegelse

 

Kjære kamerater

Skjermbrev varsling:

Regjeringa foreslår flere titusen kroner i skatteskjerpe for funksjonshindra arbeidere. Vi i LO er splittet.

Om et par uker vil stortingets flertall trolig vedta å skrote særfradrag knyttet til kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse, med mindre gode krefter i fellesskap får stoppet det. Dette vil påføre mange funksjonshindra arbeidere en femsifret skatteskjerpe. Jeg skal avgrense denne varslinga til å gjelde våre arbeidskamerater. 

Forslaget innebærer en rekke praktiske, prinsipielle og politiske elementer som krever en langt grundigere debatt enn den som hittil er ført.

 

Ikke vurdert

Utvalget som foreslå skrotinga unnlot å drøfte konsekvensene for funksjonshindra arbeidstakere. Dette er i seg selv en så stor mangel at forslaget i første omgang bør tilbakesendes Finansdepartementet, uten prestisjenederlag for andre enn embetsverket.

LO er splittet i saka. Det skuffer meg, men grunnen er åpenbart at utvalgets argumentasjon er selektiv, noe jeg kommer tilbake til. Med denne varslinga, har i hvertfall vi i LO medansvar om forslaget går gjennom uten vår protest.

I  en tid der de rike er fredet og man sågar vil diskutere reduksjon i formueskatt, velger regjeringen å stramme til overfor funksjonshindra. Jeg finner dette uskjønnsomt, særlig er det uskjønnsomt i forhold til pene ord om inkludering, både i arbeid og samfunnet ellers.

 

10 personer

Jeg har ringt rundt. Felles for de ti personene i utvalget nedenfor er at de alle sammen er kvalifisert for kommunal trygdebolig og 100 prosent uføretrygd. I stedet har de bokstavelig talt klatret over atskillige samfunnshindringer fram til der de står i dag; med egen bolig og lønnet arbeid. Men når en funksjonshindra person skal ta samfunnet i bruk, medfører dette store utgifter som vi andre ikke har. Til nå har disse personene i etterhånd fått dekket 28 øre av hver krone de betaler ekstraordinært. 

Tabellen viser disse ti personenes særfradrag, og skatteøkningen (28%) de vil få om budsjettinnstillingen følges. Beløpene ville merkes i ethvert familiebudsjett når leve- og boomkostninger, barnehage, strøm og annet skal betales. Faren er at mange funksjonshindra ikke vil klare dagliglivets utgifter og må tilbake i offentlig forvaring, med de konsekvenser det har for valgfriheten og levemåten i hverdagen.

Alle eksemplene viser særfradrag etter at grunnstønad og hjelpestønad først er trekt fra.

Individ                           Særfradrag kr                   Skatteskjerpe kr

Person A                          98.723                              27.642

"           B                          52.428                              14.679

"           C                        147.604                              41.329

"           D                        123.881                              34.686 (Skatteklage ikke ferdigbehandlet)

"           E                        110.290                              30.881 (Skatteklage ikke ferdigbehandlet)

"           F                          19.015                                5.324

"           G                  ca    60.000                        ca  16.800 (Bortreist, tall etter hukommelsen)

"           H                   ca  107.000                        ca  30.000 (Bortreist, tall etter hukommelsen)

"           I                            25.800                                7.224

"           J                         543.973                            152.312

Regjeringa foreslår å kompensere bortfallet gjennom en økning i de direkte stønadssatsene. Men disse som har en vesentlig del av fradraget knyttet til arbeid og samfunnsdeltakelse, vil ikke bli kompensert gjennom de foreslåtte økningene.

 

J skiller seg ut, ...

... men illustrerer godt ett poeng i dette. Vedkommende må foreta bygningstekniske utbedringer på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Dette betaler han av egen lomme, og får skattelette for, fordi utbedringene er knyttet til funksjonsnedsettelsen. Med denne egeninvesteringen sparer han hjemkommunen i et pressområde for en tilpasset trygdebolig som han ellers har rett til. En skattelette på 152.312 skal i samfunnsregnskapet balansere en trygdebolig med livslangt vedlikehold. I denne presskommunen vil besparelsen trolig være verdt mellom 3 og 6 millioner kroner som kan omfordeles til andre formål. Historisk har vedkommendes særfradrag ligget mellom 50-100.000 kroner etter fratrekk av grunn- og hjelpestønad.

 

Politisk umulig

Denne saken er politisk umulig å forsvare, både for oss i LO og for den rødgrønne regjeringen. Jeg går inn på utvalgets argumentasjon seinere. Her nevner jeg kort at denne skatteskjerpelsen er i strid med vår politikk for inkluderende arbeidsliv, inngangsterskelen til arbeid blir dyrere.

Forslaget strider mot vårt syn på fattigdomsbekjempelse. De fleste funksjonshindra har dårlig råd, det være seg om de går på trygd eller arbeider, nettopp fordi det er dyrt å ligge utenfor flertallsamfunnets A4-norm. Samfunnet er bygd av oss spreke for de spreke. Gamle synder i et feilbygd samfunn tar lang tid å utbedre. Særfradraget gjør våre synder litt rimeligere for dem vi har rammet.

Selv om jeg i dette brevet varsler om den funksjonshindra arbeider, vil jeg også nevne foreldre med funksjonshindra barn. Forslaget vil ramme dem på samme brutale vis.

Forslaget er også en boomerang. Vi i LO var nær ved å kaste vår egen regjering da statsråd Bjarne Håkon Hansen ville foreta mindre justeringer i sykelønnsordningen, overfor oss som ikke har særutgifter, vi som av fødsel og levd liv er priviligerte. Hvis vi går med på å skrote særfradraget, kan vi ikke med troverdighet argumentere mot justeringer på noen titusenlapper som rammer oss sjøl.

Opposisjonen er samlet mot denne skatteøkningen, trolig også mange i regjeringens støttepartier. Det vil ta seg dårlig ut om regjeringspartiene bruker partipisk for å skjerpe skattleggingen av funksjonshindra, samtidig som økonomisk ressurssterke miljøer skjermes.

Lar vi i LO være å protestere mot dette, vil jeg påstå at vi lider av påtatt solidaritet og har rotet oss bort i vår egen fortreffelighet.

 

Hva særfradraget omfatter

Statsråd Hanne Bjurstrøm hevdet i et spørretimesvar til stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen at særfradraget dekket sykdomsutgifter. Men det er bare en del av virkeligheten. Særfradraget dekker også konsekvensutgifter.

Ferie

Dokument 2 på TV2 hadde nylig et program om senterpartipolitiker Torstein Lerhol, som benytter liggestol. Da hans "once in a lifetime"-ferie ble lagt til Las Vegas måtte han kjøpe tre seter for å kunne legge ut sin spesialmadrass på flyet. Etter dagens regler må han betale ett sete sjøl fullt ut, men kan få særfradrag for de to ekstrasetene, som da bli 28 prosent billigere. Nå viste programmet at han hadde sin assistanseordning hos borgerrettighetssamvirket ULOBA. Dermed fikk assistentene dekket sine utgifter etter vanlige arbeiderfaglige kriterier. Om han derimot hadde hatt assistanse i en kommune eller privat, ville han sjøl måttet betale utgiftene for assistentene, som hadde vært fradragsberettigede.

Uansett er ekstrautgiftene på ferie så store at de færreste funksjonshindra kan reise bort regelmessig. Ved skroting av særfradraget blir oppsparingstiden lengre, neppe i tråd med slik vi ønsker det for oss sjøl.

Egenandeler

En typisk post for funksjonshindra med assistansebehov er egenandel på sjølstyrt personlig assistanse BPA, ofte mellom 15-20.000 kroner, noe varierende. Stryking av denne posten alene gir skatteskjerpe på 5-6000 kroner.

Egenandeler på eventuelle medisiner, fysioterapi, osv er trolig av de ting som er tenkt kompensert og blir ikke tatt med her.

Transport/forsikring

Et utilgjengelig transportsystem tvinger mange funksjonshindra til å bruke bil, stor bil. Selve jobbkjøringen trekkes fra ordinært. Men stor bil krever mer drivstoff og dyrere forsikring. Denne forskjellen er betydelig, og kan i dag trekkes fra.

Vedlikehold

Kommunene er vel kjent med at motorisert rullestolferdsel innendørs øker slitasje i bolig. Når man tar disse utgiftene sjøl, har man kunnet trekke fra i særfradrag; dvs differensen mellom ordinær og ekstraordinær slitasje.

Snøbrøyting

For å komme seg på jobb, må man først komme seg ut. For folk uten familie betyr dette innleid snørydding. En varierende post i særfradraget.

Ekstra strøm

En typisk ekstrautgift for mennesker med brudd i nakke eller rygg er nedkjøling, kroppens naturlige varmeregulering blir satt ut av funksjon. Derfor må innetemperatur økes fra anbefalt 20 til nødvendige 23-24 grader. Denne ekstrautgiften kan skjønnsmessig trekkes fra.

Ombygging av bolig

Dette har jeg vist under kommentar til person J ovenfor.

Slik kunne jeg fortsette for å vise ekstrautgifter funksjonshindra og kronisk syke møter i hverdagen.

 

Faktiske private utgifterog samfunnsøkonomisk gevinst

Fradragspostene er altså faktiske utgifter som vi andre slipper. Mange av postene gir innsparinger i lovpålagte ordninger, nettopp fordi den arbeidende funksjonshindra prioriterer den frie levemåten framfor å være isolert i institusjon eller privat hjem. Et fradrag på 28 prosent betyr egentlig ikke mer enn at staten mister et beløp på noen få kroner mer enn momsen på disse utgiftene. For dette høster den enkelte et friere liv, og vi får et mer åpent og inkluderende samfunn.

Det siste har med vår anstendighet som politisk bevisste medmennesker å gjøre.

Fellesskapet på sin side blir spart for en rekke lovpålagte utgifter ved at flest mulig velger en fri levemåte. (I forhold til BPA har forøvrig ECON analyse vist dette, men det er en annen sak som jeg ikke skal belyse her).

 

Manipulerende argumentasjon

Finansdepartementet argumenterer selektivt, manipulerende og med lavt presisjonsnivå. Noen påstander kommenterer jeg her:

  • Særfradraget gir størst fordel til de funksjonshindra og kronisk syke som har størst inntekt.

Det er tilfelle med alle skattefradrag. En fattig enslig mor på Stovner har mindre skattefordel av boliglånet enn rederen i Holmenkollen og middelklassevelgeren på Nordstrand, uten at Finansdepartementet vil røre dette. 

Argumentet er urimelig her, hvor vi snakker om vanlige lønnsmottakere.

  • Mange med særfradrag har formue over 500.000 kroner

Mange med særfradrag har vært i alvorlige ulykker og fått en erstatning for dette. Det er ingen fordel i noen henseende å knekke nakken, som er grunnen til at min kone har en slik formue som Finansdepartementet mener skal medføre skatteskjerpe. Skattefradrag er for den øvrige befolkning knyttet til inntekt, ikke formue. Det nye prinsippet er prinsippløst. Uansett formue eller ikke, en skatteskjerpe på 10-50.000 kroner for nokså vanlige lønninger vil merkes hardt.

  • Særfradragsordningen er komplisert for skatteyter, de ressusrsterke har større muligheter til å benytte seg av ordningen.

Komplikasjonen skyldes dårlig og tildels utilgjengelig informasjon om ordningen. Den har vært blant skattesystemets hemmelige tjenester. For dem som har satt seg inn i ordningen er den ikke mer problematisk enn andre fradragsposter. Skattedirektoratets manglende kommunikasjonsevne er ikke noe argument for skatteskjerpe, men for intern rutineskjerpe. Når ble det forresten et prinsipp at skarpe mennesker skal straffes økonomisk fordi de forstår skattesystemet? Hva da med skattejurister og økonomer på andre felter?

Telefonrunden i forbindelse med dette brevet, til folk jeg trodde hadde særfradrag, viste et annet alvorlig problem. Skatteetaten har i stor grad feilinformert om særfradraget, noe som minner om ovendt skattesnyteri. En av dem som hadde null de siste ti årene skulle trolig hatt mellom 50-80.000 kroner hvert år. Han har derfor trolig betalt rundt et par-tre hundre tusen kroner for mye i skatt, som hadde vært kjekt å bruke til nedbetaling av f.eks. boliglån. I andre tilfeller, også blant dem ovenfor, har jeg sett at særfradragene er betydelig redusert i forhold til gjeldende regler, som igjen betyr at skatteetaten bør skjerpe internopplæringen.

  • Skattefunksjonærer forstår ikke diagnoser.

Det trenger de ikke. Diagnoser fastsettes av behandlende leger og godkjennes av NAV.  Funksjonærene skal kun vurdere enkle fradragsposter. En kronikers fradrag er enkel i forhold til et multinasjonalt konsern. Skal oljeindustrien og seismiske selskaper nektes fradrag for reelle utgifter, fordi ligningsfunksjonærene ikke forstår geologi?

Det fins mange måter å forenkle særfradraget på, som møter Finansdepartementets frykt for skatteetatens arbeidsbelastning på dette området. Men det skal jeg ikke gå inn på her.

  • Skatteskjerpen skal kompenseres 

Dette er direkte feil. Robin Hood tok fra rike for å gi til fattige. Regjeringen tar fra alle funksjonshindra og kronikere, de fleste med dårlig råd, for å gi til andre med dårlig råd. De med størst utgifter blir rammet hardest. Kompensjonen gjelder ikke de postene jeg har nevnt foran.

 

Stopp dette

Her stopper mitt brev.

Jeg ber dere bidra til at regjeringen stopper dette skatteforslaget.

 

Med kamerathilsen

Terje Marøy (sign)

 

PS! Brevet blir lagt ut på http://stigmavakta.no

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no