...

Anna Lena Berglund er død

Eg rakk aldri å bli kjent med Anna Lena Berglund. Berre i små glimt såg eg henne. Desse glimta synte ei sterk kvinne, ein fridomskjempar.

Av Terje Marøy

 

 

 

Ho tok sjølv striden med tungrodde byråkratiske system i sitt eige liv. Der andre er seg sjølve nok, tok ho utfordringa for oss alle. Ho hadde eit medvite forhold til å leve godt med sine funksjonshindringar. Denne fridommen ville ho slåss for, til bate for eit kvart funksjonshindra menneske med assistansebehov.

Ho vart ei kraft i striden for lovfesta rett til sjølstyrt (borgarstyrt) personleg assistanse BPA. Etter at ho sjølv fekk ordninga og dermed sjølstyring i eige liv, var målet hennar at alle skulle oppleve fridom og jamstelling i sine live, i Norge anno 2011.

I denne kampen sto ho sjølv i front. Ho var inspirator. Gjennom appellar og demonstrasjonar tok ho sin plass og krevde sin rett, for seg sjølv, og for andre.

Ho var der då ULOBA, Norges Handikapforbund og Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede leverte fleire tusen underskrifter for BPA-rett til helse og omsorgsdepartementet. Ho var i front då funksjonshindra med assistansebehov sto på trappa til Folkets Hus under Arbeiderpartiets landsmøte. Målet var å snu partiet. Ho lukkast med det, godt hjelpen av Martin Kolberg og Tove Linnea Brandvik.

Sist eg såg henne var etter Stolthetsparaden 2011. Paradeslagordet Stolt-Sterk-Synleg; knapt nokon passa dette betre på enn Anna Lena. Då hadde nett Stortinget forkasta departementets BPA-framlegg i den nye samhandlingsreforma. BPA-rett blei vedteken. Men definisjonsmakta må funksjonshindra framleis kjempa for. No står kampen om innhaldet i BPA. Også her var ho sterk og klar til det siste.

Familien hennar har mist ei syster og tante, eg kjennaer med dei i sorga. Vi andre har mist ei kvinne vi kunnestø oss på, ei som sto bi i striden vår. Den kampen kunne ho ikkje fullføre sjølv; vi andre må lyfte fana etter henne.

Anna Lena Berglund blir gravlagt frå Sagene kyrkje, fredag 11.11. klokka 13:00

KRAFT ER HENNAR ETTERMÆLE!

 

***

Anne Lena Berglund ...

... holdt denne appellen fredag 18. mars 2011. Hun overleverte over 4000 underskrifter til Helse- og omsorgsdepartementet med krav om lovfesta rett til Borgerstyrt personlig assistanse - BPA, på vegne av mitt Liv-kampanjen.

Bak kampanjen står det ideelle samvirket ULOBA, Norges Handikapforbund og Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

 

Foto: Henning A. Jønholdt. - LYTTET:

Statssekretær Ragnhild Mathisen får underskriftene overlevert av Anna Lena Berglund. (Faksimile Røyken og Hurum Avis. Foto: Henning A. Jønholdt.)

 

 Appell

 

Jeg holder denne appellen som representant for tusentals ulike funksjonshemmede i Norge.

Hvorfor er rettighetsfesting av BPA så viktig at vi møter opp foran regjeringsbygget til tross for vinter og snø? Så viktig at vi har brukt alle krefter og all fritid gjennom hele vinteren til å kjempe for
rettighetsfesting av BPA?

Vi, funksjonshemmede opprettet høsten 2010, en Facebook side, og har nå over 20.800 medlemmer og som alle kjemper for lovfestet rett til BPA.

 

Brutte løfter

Den 27 september 2010 var vi i møte med politikere fra de fleste politiske partier, og det ble da klart at politikerne er enige i at en lovfestet rett til BPA nå er på tide å gjennomføre.

  • Historiskt har det foregått slik at i 2004 forslo de rødgrønne, da i opposisjon, å rettighetsfeste BPA. Det skjedde ikke.
  • I 2005 lovet de forbedring av BPA-ordningen i Soria Moria 1.
  • I 2007 foreslo de rettighetsfesting i en egen høring.
  • I 2009 lovet de styrking av BPA i Soria Moria 2.
  • Men igjen brøt de rødgrønne alle disse løftene - ved å si nei til rettighetsfesting - og å svekke og innsnevre BPA-ordningen, da det i høst kom forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

 

Diskrimineringen

  • Funksjonshemmede har mye lavere yrkesdeltakelse enn andre. Vi har mindre utdannelse og lavere inntekt.
  • En halv million funksjonshemmede er utestengt fra kollektivtrafikken.
  • Vi bor dårligere enn flertallet og vi har bare  fysisk tilgang til deler av samfunnet.
  • Vi stenges ute fra demokratiske prosesser.
  • Mange av oss stenges fortsatt inne i institusjoner, og vi utsettes i mye større grad enn andre for vold og overgrep.

BPA løser ikke alle disse problemene, men det hjelper mye! Derfor kjemper vi for rettighetsfesting av BPA!

 

Selvstyrt liv

Det at jeg selv ansetter assistenter og selv bestemmer hva slags assistanse jeg til enhver tid trenger har medført at jeg kan leve et liv i frihet og ha styring over eget liv. Nettopp derfor er en lovfestet rett til BPA en grunn-forutsetning for at man ikke skal være avhengig av hvor i landet man bor, for at man selv skal bestemme hvordan man vil leve.

Det er så mange liv som leves i uendelige byråkratiske rundganger, istedenfor å leves slik den enkelte gjennom BPA får mulighet til.

Vi krever assistenter som vi selv styrer, slik at vi kan fungere som ungdom, som mann-kone, som god nabo, som foreldre, som delaktige i samfunnet.

 

Menneskerettigheter og likestilling

BPA er ikke en helse- og omsorgstjeneste.

BPA handler om menneskerettigheter, rettferdighet og likestilling. På samme måte som
barnehageutbygginga har vært et viktig virkemiddel for å gi kvinner adgang til samfunnsliv og arbeidsliv, er BPA en sosial døråpner for oss funksjonshemmede.

Derfor kjemper vi for rettighetsfesting av BPA

 

Lønnsomt

BPA er dessuten lønnsomt. En Econ-analyse fra 2010 anslår den gjennomsnittlige samfunnsøkonomiske gevinsten til 300.000 pr person som innvilges BPA. Dette kan skje fordi funksjonshemmede med BPA kan være aktivt ytende samfunnsborgere, i stedet for passive mottakere.

Med BPA kan vi ta en utdannelse, få en jobb, ha et sosialt liv, leve som frie, selvstendige og
likestilte borgere.

Derfor kjemper vi for rettighetsfesting av BPA.

 

Effektivt mot undertrykking

Til tross for alle positive effekter, er mange politikere fortsatt skeptiske til å rettighetsfeste BPA. Når vi vet at BPA er et effektivt virkemiddel mot undertrykkingen av funksjonshemmede, og vi vet at det ikke representerer noen uforholdsmessig utgift for samfunnet - da må vi spørre oss: Hvorfor vil ikke politikerne rettighetsfeste BPA?

  • Er det greit at en stor gruppe norske borgere undertrykkes og utestenges?
  • Er det greit at vi fortsetter å leve som passive mottakere i et norsk utenforskap?
  • Har samfunnet råd til det?

Jeg har ikke råd til det! VI har ikke råd til det! Jeg vil delta. Jeg vil bidra. Jeg vil leve det livet som rike Norge har mulighet til å tilby sine borgere. ALLE sine borgere.

 

NÅ!

  • IGJEN. Vi krever derfor rettighetsfesting av BPA! NÅ!
  • OG vi krever vi at regjeringen gir oss rett til personlig assistanse! NÅ

 

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no