...

Stor skatteskjerpe for funksjonshindra

Regjeringen skroter særfradraget. Det vil gi folk på arbeid i stedet for trygd opptil flere ti-tusen kroner i skatteskjerpe, stikk i strid med fintalene om arbeidslinja. Det samme gjelder for familier med funksjonshindra barn, stikk i strid med ønsket om å redusere fattigdom. Argumentasjonen er svært manipulerende og fordomsfull. Den norske solidariteten utfordres!

(En artikkel om særfradragets innhold blir lagt ut seinere).

Av Terje Marøy

I svar på Stigmavaktas brev om saka skriver Randi Ness på vegne av finansministeren at det i inneværende periode ikke blir aktuelt å øke skattenivået. Men når skatt reduseres for enkelte, vil andre få skjerpelse. Dette vil gi opp til 50.000 kroner i skatteskjerpe for enkelte funksjonshindra i arbeid, normaløkningen vil trolig ligge mellom 10-30.000 kroner. Tilsvarende vil det blir for familier med funksjonshindra barn.

Regjeringen vil bruke de innsparte midlene til å heve tilskuddsordningene. Dermed tar de fra folk med anstrengt økonomi, for å gi til andre kronisk syke eller funksjonshindra, mens rike skal skjermes. SV er med på dette, og undres over at tidligere velgere stiller seg likegyldig til partiet i regjering.

 Tidligere om særfradraget på stigmavakta.no

 sigbjorn_johnsen_s_13.jpg

Sigbjørn Johnsen vil gi funksjonshindra arbeidstakere flere tusen i skatteskjerpe, per måned. Foto; odin.no

 

Spesiell timing

Dagen etter at fagbevegelsen og regjeringen åpnet for å se på formueskatten, avslørte VG at skatteskjerpe skal ramme kronisk syke, funksjonshindra og familier med funksjonshindra barn. Fasit viser at VG fikk rett.

Dette føyer seg inn i et mønster. Den rødgrønne regjeringa har nærmest drevet et korstog mot fuksjonshindra; det skal "faen" ikke lønne seg å knekke nakken.

Fagforbundet støtte opplegget, som bli er svært stor ekstra byrde for deres funksjonshindra medlemmer. Derimot gikk de på barrikadene da regjeringen for noen år siden ville justere i sykelønnsordningen for sine fra før priviligerte medlemmer; de med fast jobb, tilgang til transport og samfunnsgoder forøvrig. Her har den normalt solidariske Jan Davidsen åpnbart gått seg vill i sin egen fortreffelighet. Både han og forbundet hans nekter å svare på spørsmål om saken. LO forøvrig er splittet.

 

 

 Jan Davidsen støtter skatteøkning for funksjonshindra.

 

Manipulerende argumentasjon

Finansdepartementet argumenterer selektivt, manipulerende og med lavt presisjonsnivå. Fra utvalgsarbeidet refereres:

  • Særfradraget gir størst fordel til de mest velstående funksjonshindra og kronisk syke.

Det er tilfelle med alle skattefradrag. En fattig enslig mor på Stovner har mindre skattefordel av boliglånet enn rederen i Holmenkollen og middelklassevelgeren på Nordstrand, uten at Finansdepartementet vil røre dette. 

  • Mange med særfradrag har formue over 500.000 kroner

Mange med særfradrag har vært i alvorlige ulykker og fått en erstatning for dette. Skattefradrag er for den øvrige befolkning knyttet til inntekt, ikke formue. Det nye prinsippet er prinsippløst. Uansett formue eller ikke, en skatteskjerpe på 10-50.000 kroner for nokså vanlige lønninger vil merkes hardt.

  • Særfradragsordningen er komplisert for skatteyter, de ressusrsterke har større muligheter til å benytte seg av ordningen.

Komplikasjonen skyldes dårlig og tildels utilgjengelig informasjon om ordningen. Den har vært blant skattesystemets hemmelige tjenester. For dem som har satt seg inn i ordningen er den ikke mer problematisk enn andre fradragsposter. Skattedirektoratets manglende kommunikasjonsevne er ikke noe argument for skatteskjerpe, men for intern rutineskjerpe. Når ble det forresten et prinsipp at skarpe mennesker skal straffes økonomisk fordi de forstår skattesystemet? Hva da med skattejurister og økonomer på andre felter? 

  • Skattefunksjonærer forstår ikke diagnoser.

Det trenger de ikke. Diagnoser fastsettes av behandlende leger og godkjennes av NAV.  Funksjonærene skal kun vurdere enkle fradragsposter. En kronikers fradrag er enkel i forhold til et multinasjonalt konsern. Skal oljeindustrien og seismiske selskaper nektes fradrag for reelle utgifter, fordi ligningsfunksjonærene ikke forstår geologi?

  • Skatteskjerpen skal kompenseres 
Her overskrides trolig grensen mellom usannhet og løgn. Robin Hood tok fra rike for å gi til fattige. Regjeringen tar fra alle funksjonshindra og kronikere, de fleste med dårlig råd, for å gi til andre med dårlig råd. De med størst utgifter blir rammet hardest..

 

Overlagt forsømmelse

Det oppleves svært spsielt og fordomsfullt at et utvalg som vurderer skattefradrag, ikke drøfter konsekvensene for arbeidstakere. Det er grovt uaktsomt, men i dette tilfellet trolig overlagt siden departementet tidlig ble varslet om konsekvensene.

Og fordomsfullt. Det kan se ut som Sigbjørn Johnsen ikke forventer at funksjonshindra skal delta i verdiskapningen, de skal tas vare på. Eller som professor og tidligere stortingsmann Inge Lønning uttrykker det: "Det verste du kan gjøre mot et menneske, er å frata det ansvar og begrunne det i omsorg."

I et utilgjengeleig samfunn, feilkonstruert av generasjonene foran oss som var vant til å stue bort annerledeshet, står hindringer i kø. Det koster å overvinne disse. Jo mer man bruker samfunnet, dess mer særutgifter påløper. I dag må en funksjonshindra arbeidstaker gjerne tjene 50-100.000 kroner mer enn uføretrygden for å sitte igjen med samme netto. Dette gapet øker vesentlig når ekstrautgiftene må betales fullt ut, uten fradrag. Konsekvensene for regjeringas og stortingets arbeidslinje burde vært drøftet.

Ønsker man i hele tatt at funksjonshindra skal være i arbeid?

Eksempel:

I tidligere artikler har jeg vist til et 50-års-lag i fjor vinter. Verten og fire av gjestene var funksjonshindra i arbeid. Skatteinngang og spart uføretrygd utgjorde 2,4 millioner kroner for inntektsåret 2008. Det betyr 24 millioner 2008-kroner på ti år, 72 millioner på 30 år. I tillegg kommer den uberegnelige verdien og meget store personlige tilfredsheten ved å kunne bidra i verdiskapning. Yte etter evne, få etter behov betyr noe særskilt  for mennesker som til nå har vært fratatt retten til å yte, og prisgitt en underordnet kommunal saksbehandlers oppfatning av deres behov.

Det oppleves støtende at Finansdepartementet under Arbeiderpartiets Sigbjørn Johnsen kaster fram et slikt forslag med så grunn vurdering og analyse, og i tillegg må ty til manipulerende argumentasjon. Han framstår uærlig i dette spørsmålet.

 

Kompenserer andre

Regjeringen viser til at ordningen har spart skatteyterne for vel 360 millioner kroner. Dette vil de bruke på å heve enkelte støtteordninger med tilsvarende beløp. Ettersom det er svært dyrt å være funksjonshindra i Norge, har funksjonshindra både i og utenfor arbeidslivet, gjennomgående dårlig råd. F.eks. krever flyselskapet Norwegian at en person i rullestol skal ha med assistent, som igjen betyr at vedkommende må betale dobbelt for en reise. Tilsvarende er situasjonen på svært mange områder.

Nå vil Johnsen ta fra disse for å gi til andre grupper. Noen av dem som robbes, vil nyte godt av økte tilskudd, men ikke i nærheten av det som fratas dem.

Beløpet er dessuten trukket helt ut av sin sammenheng, som igjen avdekker at utvalget har fusket i arbeidet sitt. At beløpet er lavt, skyldes at funksjonshindra er stuet bort, uten mulighet til samfunnsdeltakelse. Nå er sjølstyrt personlig assistanse BPA på trappene. Dette vil øke funksjonshindras deltakelse i arbeidsliv, kultur, foreningsliv, politikk og samfunnet ellers, med store ekstrautgifter for den enkelte. 

Det ville gi en mangedobling av skattefradraget, samtidig som inntektene ville øke enda mer; f.eks  spart uføretrygd og flere foreldre i arbeid (ECON Analyse - rapport for Helse- og Omsorgsdepartementet og ULOBA). Det kan virke som om Finansforbundet har posisjonert seg i forhold til økt samfunnsdeltakelse, men uten at de våger å argumentere på ærlig vis.

 

Solidaritetsalternativet

Regjeringen skal være et solidaritetsalternativ, men dens forslag i sammenheng viser at den vegrer seg mot å ta funksjonshindra inn i varmen. Stortinget er langt mer imøtekommende, så får budsjettbehandlingen vise om de får stoppe også dette forslaget, slik de gjorde med BPA-forslaget 14. juni.


Regjeringen vs funksjonshinda

  • Regjeringen har innført et statlig register over menneskets skrøpelighet - IPLOS. Status; registeret består
  • Regjeringen ville stoppe lovfesta rett til sjølstyrt personlig assistanse - BPA, og sterkt redusere innholdet i ordninga. Forslaget ville frata unge muligheten til utdanning og arbeid. Status; et samlet storting returnerte lovforslaget med pålegg om å komme med et nytt.
  • Hjelpemiddelsentralen foreslås desentraliseres til kommunene, som åpner for forskjellsbehandling. Status, lagt på is foreløpig men statsbudsjettet varsler innstramming.
  • Særfradrag skrotes. Status; nedtrapping foreslått i statsbudsjettet for 2012.
  • Funksjonsassistanseordninger fryst og redusert i omfang for dem som har ordningen de siste fem årene. Status; etter sterkt press varsler regjeringen opptrapping igjen i statsbudsjettet.

Fagforbundet svikter

Regjeringen kunne aldri gjennomført skatteskjerpen uten at Fagforbundet hadde gått mot sine funksjonshindra medlemmer. Samtidig er deres medlemmer umælende lakeier i et overvåkingssystem som invaderer folks hverdag, gjennom å rappoprtere i detalj om funksjonshindra og kronikeres gjøremål, humør og annen informasjon som for oss andre ville være utenkelig.

Siden den rødgrønne regjeringen må ha et alternativ om en foreslått skatteskjerpe skal fjernes, vil jeg gjerne foreslå nettopp det:Fjern skattefradrag for fagforeningskontingent.

Jeg, og andre fagorganiserte, har gjennom et langt liv fått enorm materiell gevinst i retur for kontingenten vår. Personlig anbefaler jeg alle å fagorganisere seg. Disse fordelene er så store i seg sjøl, at det blir smør på flesk å få skattefradrag for kontingenten.

Ved å bytte dette fradraget mot å opprettholde særfradraget for dem som er mindre heldige enn oss selv, har vi stilt oss solidarisk og sikret særfradraget for all framtid.

 

Historisk

For første gang i menneskehetens historie opplever dagens generasjon at nivået på BPA og tekniske hjelpemidler er slik at funksjonshindra kan delta i arbeids- og samfunnsliv på tilnærmet samme vis som resten av befolkningen. Nettopp muligheten til å realisere sine drømmer, til å utfordre seg sjøl på evner og anlegg, er en sentral motivasjon for å søke seg ut og fram. Retten til videregående skole ble et løft for funksjonshindra ungdom, som har fått delta i stedet for å stues bort. Gjennomført videregående skole er i seg sjøl såpass krevende at en slik ungdom har dokumentert arbeidsevne.

Økonomisk har dette pluss- og minussider, også i skattemessig forstand. I bunn og grunn handler slike spørsmål om hvilke verdier vi ønsker samfunnet vårt skal speile. 

 

***

 

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no