...

Valget: Lita tue kan velte... , noen fasitsvar

Jonas Gahr Støre saboterer Stortinget. Stortinget krevde lovfesta rett til brukerstyrt personlig assistanse BPA, men har foreslått å flise den opp slik at dagens suksessordning blir borte. Kristin Halvorsen og Sigbjørn Johnsen tror fattigdom utryddes med et pennestrøk. Stryk særfradraget så blir en person/familie i følge ligningen 100.000, 200.000, 300.000 kroner rikere, men i virkeligheten 28.000, 56.000 og 84.000 kroner fattigere. Dermed skjules de reelle inntektsforholdene når disse nå trenger sosialhjelp for å betale skatteskjerpelsen.

 

 

Jonas Gahr Størs forslag om lovfestet rett til BPA er en avvikling av ordningen.Han saboterer Stortingets pålegg.

Av Terje Marøy

Etter å ha vært fagorganisert i 43år skammer jeg meg. LO og flere store forbund applauderer innskrenkningene, samtidig som de krever større fagforeningsfradrag for oss privilegerte.

Regjeringen har sviktet på solidaritet, likestilling og fattigdomsbekjempelse overfor dem som trenger slikt mest. Nedenfor vises konsekvenser av forslaget om å skrote ordningen med brukerstyrt personlig assistanse BPA (i form av oppsplitting i fire uavhengige ordninger, hvor bare en er brukerstyrt), og konsekvenser av avvikling av særfradraget for konsekvensutgifter ved sykdom eller funksjonshemming.

Måten disse sakene er løst på, viser også hvor dypt (grunt) de solidariske holdninger til funksjonshemmede stikker i SV, SP og AP i praktisk politikk.

 

Inkluderende arbeidsliv ...
... for alle gjelder bare hvis du ikke er funksjonshemma med assistansebehov. Stortinget påla regjeringen å utarbeide et forslag om lovfesta rett til brukerstyrt personlig assistanse BPA. Svaret var en avvikling av ordningen, rett nok og feilaktig markedsført som lovfestet rett til BPA.

  • Funksjonshemma selv utviklet denne ordningen som har redusert arbeidsledigheten i denne gruppen med 25 prosent, fra nær 100 til 75 alt før arbeidslivet og infrastruktur er tilrettelagt for funksjonshemmede. Det hjelper ikke med tilrettelagt arbeidsplass, hvis man ikke assisteres opp av senga, innom badet og til jobben - som BPA handler om. (Tiltak på arbeidsplassen, lønnsstøtte, etc. har ingenting med BPA å gjøre, og vil ikke hjelpe denne gruppen i arbeid).
  • Dagens BPA foreslås splittet i fire ulike ordninger med hver sin søke- og ankeprosess. (Hjemmetjeneste, støttekontakt, avlasting, såkalte udefinerte helsetjenester som ikke har med skade-/sykdomsbehandling å gjøre - og som i dag utføres av familie eller personlige assistenter). Samfunnsdeltakelse er fjernet, likestilling er ikke nevnt med et ord, FN-konvensjonen for funksjonshindra er ikke nevnt med et ord. Bevegelsesfrihet utenfor kommunegrensen foreslås avviklet, med en mulighet til å søke om lov til å forlate kommunen. Selvstyring i eget liv, blir selvstyring rundt en uendelig byråkratisk søkeprosess, men ikke over sin samfunnsdeltakelse. Med redusert fingerfunksjon er det mulig å jobbe, men vanskelig å fylle ut søknadsskjema for fire ordninger. Mange vil ikke orke, eller de må bruke assistentene sine til den type arbeid i stedet for sine kjerneoppgaver.
  • Russ fra årskullene 2005 og seinere står fortsatt på perrongen og venter på assistent, mens klassekameratene for lengst har avlagt master og er på vei inn i arbeidslivet. Kristin Halvorsen lar den fortsatt vente, ikke med et pip har hun antydet alternativer når hun nå stiller seg bak avviklingen av BPA.
  • Skadde nordsjødykkere og krigsveteraner protesterer, det samme gjør andre funksjonshemmede. Det gjenstår å se hvilken innvirkningen høringsrunden får på avviklingsforslaget. Allerede nå har nordsjødykkerne og krigsveteranene protestert på vegne av de sterkest skadde. Når de sendes til store havdyp for å skaffe oss velferd, eller drar til andre siden av kloden for å gi folk der frihet, så vil de ikke selv leve i kommunale bantustans, hvor de må søke en kommunal funksjonær om lov til å se Strømsgodsets hjemmekamper i Vestregionen.

 

Arbeidsmiljøloven skal ikke stanse personlig frihet
Flere departement og kommuner har i likhet med Likestillings-og inkluderingsdepartement ((med SV-minister) vist til at BPA bare bør gjelde der det er mulig å følge arbeidsmiljøloven. Det er å starte i feil ende, og vitner om nedvurdering av borgerrettigheter, hvorav frihet til å styre eget liv for mange er den viktigste.. Først må oppgaven defineres, som her, grunnleggende borgerrettigheter til utdanning, arbeid, samfunnsdeltakelse for øvrig og sosialt liv. Dernest må man påse at dette skjer under trygge og gode rammer for ansatte assistenter. Om aml blokkerer for borgerrettigheter, må myndighetene åpne for dispensasjoner.

Kommunale timelister skal ikke fører til segregering av en liten gruppe innbyggere.

Dispensasjoner er gitt i Nordsjøen på plattform og for dykkere. Mange yrkesgrupper har dispensasjoner for å dekke viktige samfunnsoppgaver. Hva er viktigere enn å sikre at alle har frihet i eget land? Nå gjelder det funksjonshemmede med assistansebehov i Norge.

Forøvrig har man nå over 20 års erfaring med BPA, med svært få problemer. Her kan jo kommunene i sine ordninger skjele til Uloba SA, som i følge Østlandsforskning har fått topprate på 99 prosent fornøyde funksjonshindra. Assistenter er også overveldende tilfreds med en jobb der de daglig får se at de betyr en forskjell i en funksjonshemmedes liv. Embetsverk, KS og fagbevegelse - se og lær - av en virksomhet som både har fått funksjonshindra fri, og attpå til lar assistentene sitte igjen med nær 90 prosent av omsetningen - og ingen av eierne får utbytte!

 

Fattigdom

 

Kristin Halvorsen liker ikke fattigdom, men fattige funksjonshemmede og kronisk syke er helt ålreit.

Regjeringen vil avvikle fattigdom, men ikke om den fattige er funksjonshemma med assistansebehov. Det er svindyrt å fungere i samfunnet med funksjonshemming. Til nå har dette vært et spleiselag mellom den enkelte og det offentlige gjennom skattefradrag for konsekvensutgifter, eller "sykdomsutgifter" som det misvisende heter. Særfradraget er tilleggsregninga en funksjonshemma får presentert hvis hun/han vil ut av institusjonslignende forhold, til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse.

  • - Vi vil forenkle særfradragsordningen, sa daværende finansminister Kristin Halvorsen. Forenklingen ble å avskaffe ordningen, den enkleste form for enkelthet, men med store sosiale konsekvenser.
  • • Folk flest vil bo hjemme, og ha barna hos seg. Ombygging som tidligere kostet den enkelte 720.000, skal nå koste 1 million. Ombygging av egen bolig sparer samfunnet for trygdebolig eller institusjonsplass. 280.000 i tapt skatt, gir en samfunnsbesparelse på det tidobbelte.
  • Egenandel for BPA, som sikrer folk utdanning og arbeid, øker med 7-8000 kroner
  • Ekstrautgifter til drift av trygdebil øker med cirka 20 prosent, i vårt hjem med en fulltidsarbeidende funksjonshemmet kvinne og lang pendlervei, utgjør økningen cirka 20.000 kroner per år - utover normalfratrekket for kjøring til og fra jobb.
  • Mens millionærene i Holmenkollen får skattefradrag for hushjelp, får ikke funksjonshindra en gang trukket fra arbeidsrelaterte utgifter for sine kommunalt ansatte assistenter. Dette gjelder billetter på jobbreiser, diett og losji på jobbreiser og fagseminar, med mye mer som kommunene selv dekker for alle andre av sine ansatte. Kun funksjonshindras egen borgerrettighetsorganisasjon Uloba SA dekker slik utgifter for sine ansatte assistenter. Kommunen velter reiseregulativ og andre avtalefestede utgifter for sine ansatte over på brukeren, uten rett til fradrag. Dette er diskriminerende i forhold til bedrifter og privatpersoner uten funksjonsnedsettelse, som får fradrag for slikt.
  • Osv. Osv.
  • I Stortinget lovte regjeringen kompensasjon. Ingen av de funksjonshindra arbeidere jeg kjenner har fått fem øre i kompensasjon.
  • Dette rammer bare de velstående, hevdet regjeringen (Hanne Bjurstrøm) i spørretimen, og SV-leder Audun Lysbakken overfor meg (Stigmavakta).. Rikdom ble definert som 500.000 kroner i formue, oftest restbeløp fra ulykkesforsikring eller beskjeden arv.
  • For å få tatt disse få rike funksjonshemmede som kanskje fins et sted, valgte regjeringen å skjerpe skatten også for de fattigste, en form for kollektiv avstraffelse.
  • For folk uten funksjonshemminger reguleres skatt på formue gjennom formuesskatten. Det er et nytt prinsippet at formuende skal straffes gjennom økt skatt på arbeidsinntekt og uføretrygd.


Klassedelt frihet

Resultatet av regjeringens mange innskrenkninger er at fattige funksjonshindra tvinges til å selge sine boliger, terskelen for å komme seg ut i arbeid og samfunnet for øvrig, er gjort 28.000 kroner høyere for hver 72.000 i årlige ekstrautgifter.

Den rødgrønne solidaritetsforståelsen er at den som har størst byrde fra før skal få den største ekstrabyrden. Som mannen som skulle kjøre hesjestaur med merra: Klarer du den, så klarer du den, til merra sto bom fast. Historien er egnet som fabel, men dårlig som styringsprinsipp for rødgrønn politikk.

Jeg har forhåndsstemt borgerlig i år på grunn av spørsmålet om likestilling for funksjonshemmede, siden mitt eget tidligere parti SV har sviktet denne kjernen i sin målgruppe, de som trenger et håndslag. Det er ille å se på at den sikreste måten å gi funksjonshemmede likestilling på, er å sende SV under sperregrensen. Da vil det rødgrønn regjeringsalternativet også være borte.

Alternativet Rødt har ikke mandatsjanse i Akereshus, ellers ville jeg selvfølgelig stemt på dem.

Så, regjeringsskifte synes å være den eneste muligheten for å få "alle med" i et samfunn for alle. Neida, jeg er ingen tilhenger av verken Høyre eller FrP, og vil heller ikke bli det. Men spørsmålet om et samfunn for alle er overordnet partitaktiske hensyn. En borgerlig regjering vil ikke rasere velferdsgodene. Til det står folket, og fagbevegelsen, for sterkt.

 

Flaut av fagbevegelsen
LO tar ikke stilling til BPA. Fagforbundet (som jeg medlem av) støtter avviklingen av BPA og skatteskjerpelsene for funksjonshemmede. Samtidig påstår forbundet i sin valgpropaganda at økt fagforeningsfradrag er en viktig sak. Jeg gremmes! Ikke en gang i disse 43 årene som fagorganisert har jeg ofret fradraget en tanke. Fordelene med medlemskapet er gulrot stor nok i seg selv. Deler av fagbevegelsen har glemt sitt verdigrunnlag i håndtering av funksjonshemmede. Solidaritet har størst verdi når vi solidariserer oss med andre enn oss selv.

UNIO og Fellesorganisasjonen er her to unntak, og takk for det..


Terje Marøy
Pensjonist og borgerrettighetsaktivist eremitus
Medlem av Fagforbundet og pensjonistmedlem i Offisersforbundet
Hjemmeside; http://stigmavakta.no

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no