...

 

 

Høyesteretts hus, inneholdende dommere fra de mektigste miljøer.

 

Høyesterettsdommere fra den sterke part

Norges Høyesterett dømte 21. desember to barn bort fra landet. Regjeringsadvokaten førte saken for Staten, mens Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) tilhører justisdepartementets domene var barnas motpart. 12 av 14 dommerne som støttet utvisning har arbeidet hos disse.

Les dommen

Av Terje Marøy

Neida, formalrettslig var dommerne habile i saken, som fikk et så ulykkelig utfall for asylbarn som ikke kjenner et annet land enn Norge. Det er karantene-regler for høyesterettsdommere, men de er av tidsbegrenset varighet. Dommen mot de to asylbarna viser imidlertid at det ikke er mulig å sette sammen Høyesterett i plenum, uten at et klart flertall av dem har arbeidet ved regjeringsadvokatens kontor eller i justisdepartementet.

 

Hos den sterke part
Pluss på et par fra statsforvaltningen ellers, og tidligere myndighetspersoner er fullstendig dominerende av vår høyeste uavhengige domstol. I disse tidligere posisjonene sto de alltid på den sterke parts side.

I enkelte dommer, som i nordsjødykkersaken, ser vi at direkte feilaktig faktum på flere steder er lagt til grunn for dommen. Det tyder på at dommerne har større tillit til den sterke parts saksfremstilling enn den lille mann.

Om det har skjedd i utvisningssaken, har ikke jeg saksinnsikt nok til å mene noe om. I flertallet fins dommere som ikke har hatt partstilknytning, som det i mindretallet fins dommere som har hatt slik bakgrunn.

 

Snevert utvalg
Utover dette er det umulig å si noe annet enn at rekrutteringen til Høyesterett virker svært så smal. Av 20 dommere er det bare fem som ikke har jobbet ved regjeringsadvokatens kontor eller i justisdepartementet. Det bør være mulig å utnevne dommere fra et noe bredere lag av folket enn de som sitter i dag.

Fire av de fem uten partstilknytning dømte i saken, to av dem stemte for barna. Det gjorde også tre dommere med bakgrunn fra regjeringsadvokaten og justisdepartementet. Liv Gjølstad var ikke tilstede, som den femte "uavhengige" i dagens høyesterett.

Dommerne har for øvrig glimrende juridiske ferdigheter, og selvsagt bredere erfaring både i og utenfor staten, enn temaet for denne artikkelen, som gjelder tilknytning til regjeringsadvokatens kontor eller justisdepartementet. For noen av dommerne har deres arbeid hos disse vært en marginal del av deres virke.

Regjeringsadvokat-embetet

Svært mange av dommerne har arbeidet ved regjeringsadvokat-embetet, hvor de alltid representerte den sterkestes rett..

Regjeringsadvokat er egentlig misvisende. De er byråktratiets forlengede arm inn i domstolene, og er helt uforpliktet i forhold til om saken fremstilles rettferdig eller ikke.

Det eneste som skiller dette advokatkontoret fra et hvilke som helst bakgårdsadvokater er kvaliteteten på advokatene. Etisk er det ingen forskjell.

Navnet kan imidlertid gi et feilaktig inntrykk av at den lille mann kan oppnå rettferdig behandling hos en slik motpart. De representerer imidlertid kun byråkratiet, og beskytter dennes interesse i både rimelige og urimelige avgjørelser.

Terje Marøy

 

Dommernes tilknytning til partene
Regjeringsadvokaten fører saken for staten. Justisdepartementet er UNEs fagdepartement. Saken handler om barn opparbeider selvstendig rett til opphold i Norge når de har bodd her mesteparten eller hele sitt liv, og er integrert i lokalsamfunnet. Sentralt tema var vurdering av barnekonvensjonens bestemmelse om barnets beste skal telle over kryssende regler i utlendingsloven.

 

Disse stemte mot barna:

Magnus Matningsdal (førstevoterende)
Ingen tilknytning til regjeringsadvokaten eller justisdepartementet

Steinar Tjomsland
Justisdepartementet 1975-81
Regjeringsadvokaten 1981-89

Kai Arne Utgård
Regjeringsadvokaten 1981-84

Ingse Stabel
Justisdepartementet 1971-73 og 1974-86
Regjeringsadvokaten 1986-88

Toril Marie Øie
Justisdepartementet 1986-88, 1990-2004 (med forbehold pga. noe uklar CV-oppstilling på høyesteretts hjemmeside).

Bård Tønder
Justisdepartementet 1976-78
Regjeringsadvokaten 1985-2006 (bla. perioder som assisterende regjeringsadvokat og konstituert regjeringsadvokat)

Clement Endresen
Regjeringsadvokaten 1979-80

Bergljot Webster
Regjeringsadvokaten 1993-2000

Kristin Normann
Ingen tilknytning til regjeringsadvokaten eller justisdepartementet

Ragnhild Noer
Justisdepartementet 1985-87
Regjeringsadvokaten 1991-2005

Knut H. Kallerud
Justisdepartementet 1983-85
Regjeringsadvokaten 1996-2008
Ass riksadvokat 2008-11

Wilhelm Matheson (tredjevoterende)
Justisdepartementet 1983-88 (med flere avbrudd)

Hilde Indreberg
Justisdepartementet 1989-94 og 1995-2007

Aage Thor Falkanger
Regjeringsadvokaten 1991-92

 

Disse stemte for barna

Arnfinn Bårdsen (annetvoterende)
Ingen tilknytning til regjeringsadvokaten eller justisdepartementet

Jens Edvin A. Skoghøy
Ingen tilknytning til regjeringsadvokaten eller justisdepartementet

Henrik Bull
Justisdepartementet 1985-87 og 1988-96

Per Erik Bergsjø
Justisdepartementet 1986-89

Tore Schei (høyesterettsjustitiarius)
Regjeringsadvokaten 1972-81


Liv Gjølstad ...


... deltok ikke i plenumssaken. Hun har ingen tilknytning til regjeringsadvokaten og justisdepartementet

Kilde høyesteretts hjemmeside

 

Saken ...

... blir i følge tapende parter trolig bragt inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, der Norsge (og indirekte Norges Høyesterett) tapte en sak med beslektede temaer. Se artikkel Staten tapte - Norge vant.

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no