...

Essay

Dagbladets perverterte Utopia

 

Sjefsredaktør John Arne Markussen

 

Denne mannen nøler ikke med å sette sammen en mobb, hvis personforfølgelsen kan sikre sensasjonelle oppslag. Slik fører han sine forgjenger Lars Helles spesielle mediesyn videre. Foto; dagbladet.no

 

FORORD

Advarsel:

Den som måtte vite noe i Vukicevic-sakens anledning, kan gi slik informasjon til Antidoping Norge eller friidrettsforbundets president Svein Arne Hansen. Gå ikke til Dagbladet. Jeg deler idrettens ønske om å rydde opp, men med John Arne Markussen og Esten O. Sæther på laget, blir det for farlig. Ikke en gang kamp mot doping er så viktig at noen bør betale Mika Myllyläs pris. Er det andre saker som rammer ansatte i norsk idrett, bør du av samme grunn kreve konfidensialitet før du uttaler deg til idrettens organer, eller henvend deg diskret til den det gjelder slik at han/hun kan trekke seg i stillhet. Ingen bør sitte igjen med ansvar for et ødelagt eller tapt liv, som kan bli resultat om du går til Dagbladet, og mediemobben spiller opp.

Fritt bruk

Dette essayet og andre artikler på stigmavakta.no kan brukes vederlagsfritt av enhver, mot å oppgi kilde; Terje Marøy - stigmavakta.no

Sosiale medier

Dagbladet har flere lesere på en dag enn stigmavakta.no har på et år. Finner du artikkelen interessant, kan du spre lenken til andre. Etter få ledd, kan vi sammen bidra til å balansere Dagbladets trakassering.

Ikke plass

Dagbladet ble tilbudt artikkelen til sine nettsider, men opplyser at de ikke har plass. Ja-ja, slik kan det også sies! Redaktøren svarer heller ikke på spørsmål.

 

 

 Essay

Dagbladets perverterte Utopia

Ordene nulltoleranse og livstid bør få alarmklokkene til å kime. Særlig når de kommer fra selvoppnevnte forvaltere av god moral på andres vegne.

Av Terje Marøy
Dagl leder Stigmavakta

Petar Vukicevic-saken er ikke enestående i Dagbladets nyere historie. Den faller inn i et mønster, som i arbeidslivet kalles trakassering og mobbing. Først finner man en person som det kan hefte noe moralsk ved. Så angripes dette punkt, man trekker saken ut av proporsjon, og søker bekreftelse hos utenforstående som ikke kjenner sakskomplekset. Til slutt står offeret naken og avmektig tilbake.

Anne Alstad, Jan Birger Medhaug, Tore Tønne, Erik Schenken, Manuela Ramin-Osmundsen, Kjersti Bergstø, og mange med dem. Noen helt uskyldige, andre med en tabbe i sekken. Dagbladet søkte bekreftelse ved å knuse dem. Som i Vukicevic-saken. Mika Myllyllä tok livet sitt etter et mediekjør som aldri tok slutt, hvor særlig norske medier hang på ham. Joda, han jukset, og fikk bøte med livet, like etter at Vegard Ulvang mente nok var nok, og inviterte ham inn igjen i varmen. Dermed startet spetakkelet på ny.

Tidligere sjefsredaktør Lars Helle ... 

  ... skrev hvitvaskingsrapporten om Dagbladets Tønne-dekning. Dette uhyggelige manifestet åpnet for mobbing som redaksjonell linje. Foto; dagbladet.no

 

Dagbladets nære historie skremmer såpass mye, at denne avisa ikke bør ha noen framstående plass når premissene for idrettens verdier skal legges framover.

 

Proporsjon
Den mest omfattende krigsforbryter- og terror-sak etter krigen foregikk i Oslo tingrett i November. Antall ofre oversteg 22. juli 25 ganger. Jeg skjønner godt at Dagbladet lot denne ligge. For kontrasten til Vukicevic, som ikke er mistenkt for noe straffbart, ville blitt for ille, selv for Dagbladet. I den situasjonen droppet altså avisa krigsforbrytertemaet.

Vukicevic har derimot fått oppmerksomhet så det holder. Per 13. Desember teller jeg 16 oppslag, som skulle være på over 40 sider, pluss dekning på nettet. Trykket forsterkes av copy cats i andre redaksjoner. Du skal være usedvanlig sterk eller følelseskald for å tåle dette, de færreste av oss er det.

  • Er det virkelig en kjerneverdi i idretten og samfunnet at mennesker skal knuses i den offentlige gapestokken, uansett hva sluttresultat av undersøkelsene måtte fastslå.
  • Og det neste, er det rett å knuse et menneske i en uproporsjonal gapestokk, selv om vedkommende skulle være skyldig?

" ... er det rett å knuse et menneske i en uproporsjonal gapestokk, selv om vedkommende skulle være skyldig?"

 

Personalsak
Dagbladet har prøvd å presse idrettsledere og andre til å bli med på forhåndsdommen. Friidrettsforbundets leder Svein Arne Hansen, Olympiatoppens leder Jarle Aambø og Antidoping Norges daglige leder Anders Solheim har stått mot presset og håndtert saken med den diskresjon som en personalsak har krav på.

Uskyldspresumsjonen, som hele rettstenkingen og grunnleggende menneskerettigheter er tuftet på, tilsier at man skal være varsom med å konkludere en sak før den er undersøkt. Det er gode grunner til at det skal være slik.

I en sak som denne står et livsverk i ferd med å legges i grus. Det er en voldsom påkjenning for den anklagede. Å bli hundset av media i undersøkelsesfasen blir en enorm tilleggsbelastning. Tore Tønne maktet det ikke. Erik Schenken har blitt varig syk, og har fått rettens aksept for dette. Tønne-saken har i ettertid smuldret til nær null. Det samme med Schjenken-saken. Alstad- og Medhaug-sakene viste seg å være oppspinn, men begge fikk sine karrierer ødelagt. Bergstø- og Ramin-Osmundsen-sakene avdekket noen mindre aktsomhetsbrudd, men ikke av en slik karakter at det kunne forsvare trakasseringen i Dagbladet.

Om avisa hadde skrevet tilsvarende om egne ansatte, ville redaktør og journalister fått sparken på dagen. Disse forfølgelsene er blottet for psykososial innsikt og HMS-kompetanse.

  • Er det virkelig greit å forfølge mennesker på en måte som hadde utløst sivil- og mulige strafferettslige konsekvenser internt.

"Er det virkelig greit å forfølge mennesker på en måte som hadde utløst sivil- og mulige strafferettslige konsekvenser internt."

Det er altså denne avisen, som setter seg til doms over andres moral.

 

Taushetsplikt
I alle deler av norsk arbeidsliv er det taushetsplikt om personalsaker både internt og eksternt. Nettopp hensynet til rettferdig saksgang og vern om en utsatt persons helsetilstand, er bakgrunn for taushetsplikten. Dette er en rett for alle ansatte og en plikt for alle saksbehandlere og ledere. Mye forskning viser dessuten at mobbing ofte er en utløsende årsak til selvmord.

Doping er neppe et så tungt sakskompleks at det bør gi grunnlag for å oppheve taushetsplikten.

Dagbladets kommentator Esten O Sæther har i slike saker gjerne vært i spiss av mobben. Han er selv ansatt i Norges Fotballforbund, rett nok i en lav stillingsbrøk. Han mener på min forespørsel at hans 100 prosent stilling i Dagbladet fritar ham fra taushetsplikt om personalsaker i dretten.

Esten O Sæther i dobbeltrolle

Er det greit at en ansatt går offentlig ut i media i en personalsak under granskning, selv om hans hovedvirke er på en annen arbeidsplass. Mitt hovedyrke er pensjonist, men jeg 8,45 % borgerstyrt personlig assistent (BPA) i Ski kommune. Gir denne lave brøken meg fritak for taushetsplikt om personalsaker i Ski kommune på nettsida mi?

Se ramme nederst

 

Legers taushetsplikt
Også en lege har brutt taushetsplikten i Vukicevics-herva, overfor en kvinne han har undersøkt. Det fins grunner for leger til å bryte sin lovpålagte taushetsplikt. Det gjelder hensyn til smittefare og andre potensielle skadehensyn i forhold til tredjeperson. Denne kvinnen utgjør ingen slik risiko.

Opplysningen blir brukt i Dagbladet som bevis, men er slett ikke det før sammenhengen er etterforsket. Hvis undersøkelsen av henne var del i et uautorisert dopeksperiment, har Vukicevic brutt arbeidsinstruksen og kan sies opp, selv om forholdet ikke kan straffes. Er undersøkelsen derimot å få klarlagt hvordan en treningsperiode har påvirket en ung kvinnes hormonbalanse eller syklus, er undersøkelsen harmløs både i forhold til presseetikk, idrettsetikk og den noe høyere samfunnsetikken. Dagbladet trekker konklusjoner før undersøkelsene er avsluttet.

Så kan både Dagbladet og arbeidsgiver mene noe om dette, sammenholdt med e-post-korrespondansen. Men det forutsettes at påstått manipulering av e-postene ikke er sannsynlig. Men i forhold til temaet for denne artikkelen er fasit uinteressant. Denne artikkelen handler om gapestokk og mobbing hinsides enhver rimelighet uavhengig av skyld eller ikke.

 

Intet nytt
I Vukicevic-saken er det to forhold som kan være grunnlag for å fjerne ham.

  • Hvis han har testet ut dop på sine utøvere, er det et så alvorlig brudd på idrettens instrukser at han må gå, selv om han ikke kan refses etter idrettens straffesystem; (et system som for øvrig i seg selv kan være ulovlig, men det er en annen sak som kommer opp på nyåret, hvis jeg lever og har helsa i behold).
  • Om han har løyet om e-postene, er det et tillitsbrudd av ny dato, som kan få arbeidsmessige konsekvenser.

Alt annet i saken er støy. Men Dagbladet vil ha denne støyen i sin egen avis, i stedet for at både kilder og andre som har opplysninger skal henvende seg til en av dem som har ansvar i saken, i første rekke friidrettsforbundets sjef Svein Arne Hansen og Antidoping Norge ved Anders Solheim.

 

Surrealistisk
Deler av saken er aldeles surrealistisk. Saken startet med lekkasjer av omstridt korrespondanse mellom to kamerater. Dagbladet tauet inn dopingeksperter som hevdet at innholdet var unaturlig.

  • Vil vi ha en idrett der innholdet i samtaler mellom kamerater skal være unaturlig? Gode venner skal kunne diskutere alt mulig seg i mellom.

 "Vil vi ha en idrett der innholdet i samtaler mellom kamerater skal være unaturlig"

Verken Dagbladet eller Stasi har noe med det å gjøre. Selve diskusjonen skal ikke gi grunnlag for noen som helst reaksjon.

 

Fristes til synd
Det er også en grunnleggende verdi i et mangfoldig samfunn at man skal kunne fristes uten konsekvenser. Først når man lar fristelsen gå over i handling, skal det ha konsekvenser. Men dette er også et tema for undersøkelsene.

Selv er jeg ikke sikker på at måten politiet har drevet dopingarbeid på i Italia og Spania er entydig positivt, selv om de har huket mange skurker. Her kan man dømmes for kontakt med en tvilsom lege. Uten å kjenne premissene vil jeg spørre:

  • Ønsker vi å straffe mellommenneskelig kontakt vi misliker, uten at det foreligger bevis for noe straffbart?

Jeg er ikke sikker på om det er slike verdier vi bør introdusere våre ungdommer for. Og hvor skal grensen settes? Er det greit å snakke med mordere, narkolangere og innside-handlere på børsen, men ikke med en som har dop-kompetanse?

 "Er det greit å snakke med mordere, narkolangere og innside-handlere på børsen, men ikke med en som har dop-kompetanse?"

 

Nulltoleranse og livstid
Når nå en voksende mobb løper etter Dagbladet og krever nulltoleranse undrer jeg. Nulltoleranse for hva? Det er nulltoleranse for doping i idretten allerede, som det er for tyveri og drap i samfunnet ellers. Spørsmålet er om akkurat dop er en viktig nok sak til å sette normale rettssikkerhetsgarantier og uskyldspresumsjonen til side.

Hvis nulltoleransen skal settes inn ved fristelsen, er vi få som går klar av noe som helst. Nulltoleranse for et problem skal ikke gi nulltoleranse for rettssikkerhet. Dagbladet, som tidligere var et bolverk mot mørkemenn, ser ut til å ha overtatt rollen selv med arven etter sin forrige redaktør fra Stavanger.

Allerede i dag utfordrer idrettens straffereglement rettstenkingen. I strafferetten skal skyld bevises hinsides rimelig tvil. I doping holder det at en prøve er positiv. Da må utøveren selv bevise sin uskyld. I tillegg må idrettsutøvere leve under et kontrollregime, med fortløpende rapportering om sine bevegelser i samfunnet, som vi må tilbake til fallerte diktaturer for å finne maken til. Dette er i seg selv en så tung motbakke, at vi ikke behøver å legge stein til byrden gjennom en fariseisk heksejakt.

 

Erik Tysse ville neppe blitt dømt
Det fins mange feilkilder i doping. Sylfest Glimsdal var en Kristen Skjeldal-type. Bare tanken på at han skulle dope seg er pervers. Han ble avslørt med for høyt testosteronnivå. Altså måtte det være en feil. I dagens Dagbladet ville ikke Glimsdal hatt en sjanse.

Norsk idrett valgte den gangen å tro på Glimsdal. Et testopplegg ble etablert. Dette avslørte at Glimsdal naturlig produserte testosteron over grenseverdiene i dopreglementet. Dermed måtte grenseverdiene heves. Det frikjente Glimsdal, men åpnet for at færre dopere kunne avsløres. Retts- og borgerrettighets-idealer er fulle av dilemmaer.

 "Retts- og borgerrettighets-idealer er fulle av dilemmaer."

 

Positive dopingprøver kan skyldes juks, sabotasje fra konkurrerende miljøer, misforståelser, feiltolkning av prøver, uaktsomhet, og så videre. Det fins så mange varianter, at media kanskje burde være mer opptatt av rettssikkerhet enn gapestokk. For Dagbladets sporstavdeling og kommentator Esten O Sæther er det avgjørende at det fins en fellende dom i idrettens domsorganer. Da kan knivene skjerpes. Jeg vil minne om at alle justismord, absolutt alle, skjer i anerkjente domstoler, både i og utenfor idretten.

"Jeg vil minne om at alle justismord, absolutt alle, skjer i anerkjente domstoler, både i og utenfor idretten."

 

Mange av de samme dopingeksperter som Dagbladet ellers kontakter i dopingsspørsmål, støtter Tysses sak. Disse hevder at prøven rett og slett er feiltolket. Kombinert med at Tysse var antidoping-ambassadør og underlagt et forsterket kontrollregime, er det så mye begrunnet tvil i saken at han trolig ville blitt frifunnet av en sivil domstol. (Min jus-utdanning er en skarve 1. avdeling der sensor Lasse Quigstad ga meg alt for dårlig karakter, men trolig som fortjent, pluss åtte år som meddommer).

Jeg er enig i at doping må inn i strafferetten, hvor både legemiddelloven og bedrageribestemmelser i straffeloven er aktuelle. Trolig vil man få en spesiell lov for doping. I sivile saker skal det være mer enn 50 prosent sannsynlighetsovervekt, i straffesaker nær 100 prosent, før dom kan felles. I sin tur betyr det at flere vil gå fri, som i dag kan dømmes av idretten selv.

Håpet er at straffesanksjoner skal virke avskrekkende på mulige dopere, slik at totalen av juksere går ned. Samtidig vil utøvernes rettssikkerhet bli bedre.

Dagbladets antidopingpremisser er så skeive, blottet for refleksjon og fri for verditenkning, at man kan mistenke sportsredaksjonen for å gå på pressesteroider.

 

Ikke tøffe nok?
Dagbladet nøyer seg ikke med å fotfølge doperne. De går også etter idrettsledere som prøver å ivareta et snev av rettssikkerhet, og som vil følge regelverket, før de henger et menneske. Både Svein Arne Hansen, Jarle Aambø og Anders Solheim får gjennomgå.

For å forskuttere Aambøs avgang, blandes påstått vakling i verdispørsmål med manglende sportslig suksess i norsk idrett, summen er i følge Dagbladet grunn til å gi ham sparken.

 Toppidrettssjef Jarle Aambø ...

 Jarle Aambø - Toppidrettsjef

... har bygd verdibasert suksess. Foto; Olympiatoppen

 

Ingen toppidrettssjef her i landet, noen sinne, og knapt nok internasjonalt, har vært så dedikert verdispørsmål i idretten som Jarle Aambø. Sportslig er vel Norge den beste idrettsnasjon i verden målt etter folketall. Dagbladet klarer åpenbart ikke å telle til en drøss, som er medaljefangsten i Aambøs tid. Men de klarer å telle til fire i et sommer-OL, hvor vi gjennom hele historien har vært marginale. Med dødsfallet til Alexander Dale Oen og formsvikten til Andreas Thorkildsen, var antall gullkandidater redusert fra fire til to.

De to andre, håndballaget og Eril Værås Larsen fikk gull, altså 100 % uttelling i gull i forhold til realistiske forventninger. For andre var det litt stang ut, og en fekter og syklist stang inn. Men totalt sommer og vinter, Norge er en suveren idrettsnasjon, langt foran land det er naturlig å sammenligne seg med.

 

Høydehuset hindrer klassedelt idrett
Vi trenger ikke dra lenger enn til nærmeste høydehus for å finne at Dagbladet roter seg bort i sin egen etiske fortreffelighet. Skrell av mediestøyen, så finner man dette:

  • Forbudet mot høydehus er særnorsk, og skal forhindre at andre enn de rike idrettsmiljøene i Norge skal få tilgang på høydetreningseffekt. Kombinert med at disse også har store utstyrsfordeler og et profesjonelt støtteapparat, er forbudet med på å sementere ressursforskjeller i norsk idrett.

Utøvere som jobber like hardt, skal altså ikke ha samme mulighet som landslagsutøvere og utlendinger til å kvalifisere seg for store konkurranser.

Høydehuset i Trysil.

Utøvere som sikres likebehandling, kan bli mindre fristet til doping. Slik kan høydehus være dopforebyggende. Foto; nrk.no

Arbeidernes Idrettsforbund ble stengt av nazistene og oppløst i 1940. Forsoning mellom borgerskapets og arbeidernes idrettsutøvere og ledere vokste fram gjennom en samlet motstandskamp under krigen. I 1946 kunne idrettsmiljøer landet over samle seg i et forent Norges Idrettsforbund. Siden den gang har den klassefrie idretten verdt den største av idrettens etiske verdier.

Så kommer Dagbladet, uten dypere refleksjoner, og kaller høydehuset en etisk gråsone. Det er tvert imot forbudet, som sementerer ulikhet, som er etisk beksvart. Joda høydehuset er manipulering av lufttrykk, men ingen tilføring av kunstige stoffer, og ingen kunstig effekt. Som bytte til nysmurte ski på ei femmil er en fordel for dem som har smøreteam og mange par ski, altså for de med størst økonomiske muskler.

Samtidig som Dagbladet håner de forbund og ledere som vil ha slutt på slik diskriminering i idretten, har de ingen problemer med at utøvere i de fleste anaerobe idretter benytter rein oksygen i restitusjon etter konkurransen, som dykkere benytter oksygen for raskere å bli klare for neste arbeidsøkt. Denne restitusjonsformen, som jeg sist observerte under verdenscup på skøyter nå i desember, er fem-seks ganger større gassmanipulasjon enn høydehuset. Hvor er Dagbladet nå? Intravenøs næring er også tillatt, selv om det er mer naturlig å ta opp næring gjennom tarmen enn albuen.

Dessuten fungerer høydehuset som antidopingmiddel, i den for stand at utøvere som sikres likebehandling blir mindre fristet av snarveier.


Ørnen
For 10-15 år siden hadde vi et multitalent i norsk idrett, en ørn, suveren i alt han tok i på idrettsbanen. Men ørnen knakk vingen, flere ganger. Etter pjuskete forsøk på å reise seg, svevde den stolt en kort tid, til den kræsjet, og knakk vingen på ny.

 Pål Arne Fagernes

Det fine mennesket Pål Arne Fagernes levde bratt og døde brått. Men idretten hadde en plass for ham også. Foto; dagbladet.no

Til Sidney-OL møtte ørnen som ei pjuskete kråke. Den ble tatt hånd om av venner som var glad i ham, og som så bak fasaden. Der fantes et varmt og fint menneske, som slet med sine indre demoner. Noen ganger ble de drevet bort med medikamenter, noen av dem står på dopinglista. Der fins også midler som har antidopingeffekt, fordi de både skader kropp og sinn.

For meg var ett av de stolteste øyeblikkene i norsk idrett da jeg så hvordan idretten slo ring om kråka, og prøve å finne fram til ørnen i ham. Da, og akkurat da, var følelsen av å tilhøre en idrettsfamilie på sitt sterkeste. Det gikk ikke i lengden. Siste gang jeg møtte denne pjuskete framtoningen var på et konditori i lyskrysset på Raufoss. Jeg spanderte kaffi på ham, og vi førte en litt forvirrende samtale sammen.

Det fine mennesket Pål Arne Fagernes levde bratt og døde brått. Men idretten hadde en plass for ham også. Fred over hans minne.

 Menneskeverd kan ikke gradbøyes

HSGreve2.jpg

... - et samfunn som støter ut enkelte grupper, kan ende opp med ikke å ha plass til noen, sier tidligere menneskerettig-hetsdommer Hanne Sophie Greve. Foto; Terje Marøy

 

 ***

Esten O. Sæther illojal i dobbeltrolle.

Jeg påtalte Sæthers dobbeltrolle overfor Norges Fotballforbvund. Sæther selv undret seg over hvorfor dette skulle være et problem. Siden jeg selv har jobbet mye med arbeidsmiljøspørsmål, forklarte jeg ham det. Men han har ikke tatt mine råd til følge.

Nedenfor er redegjørelsen jeg ga ham.                Terje Marøy

***

Stigmavakta
http://stigmavakta.no
post@stigmavakta.no
Orgnr 994 115 227
Ellingsrudlia 27, 1400 Ski
Tlf: 917 02 481
Bank: 2050 29 73054


Gode Esten O. Sæther

Hei tilbake Esten

DIN LOJALITETSPLIKT I EN PERSONALSAK

Du skriver hit 20.11.2012: "Min funksjon som landslagstrener i futsal er i utgangspunktet et frivillig arbeid. Det er knapt nok lønnet, selv om jeg riktig nok har en engasjementskontrakt med NFF." ... "Hva det sistnevnte har å gjøre med lojalitet med  landslagstrenere i andre idretter, skjønner jeg ikke."

Jeg er glad for at du spør, og jeg skal forklare så godt jeg kan. Om min forklaring skulle være mangelfull, kan du helt sikkert få utfyllende opplysninger hos hovedverneombudet i Dagbladet eller fotballforbundet. Når det gjelder psykososiale forhold knyttet til uthengning av kolleger i pressen, kan sikkert de respektive bedriftsleger råde deg bedre enn jeg, selv om jeg har jobbet med mobbing i arbeidslivet  og journalistisk i mer enn 20 år - og underveis møtt meg selv i døra, flere ganger.

Ser man bort fra støyen dere har skapt, så er det to forhold som kan begrunne oppsigelse/avskjed av Petar Vucicevic.

1. Om han har løyet overfor ADN og Friidrettsforbundet om e-postene, er det et tillitsbrudd av ny dato. I såfall kan han sies opp. Innholdet er ikke et tillitsbrudd gitt omstendighetene Dagbladet selv har redegjort for, men det skal jeg belyse i en artikkel, forhåpentligvis i dag.

2. Om han har eksperimentert med doping, er det et brudd på skrevne og uskrevne regler knyttet til sitt engasjement. Alvorlighetsgraden i dette vil i så fall kvalifisere til avskjed.

DIN POSISJON
Idrettsforbundet må i arbeidsrettslig forstand sees på som et konsern, der de ulike forbundene er underliggende virksomheter med stor grad av autonomi. Likevel er det slik at ingen i et konsern kan kommentere pågående personalsaker i media. Slikt er selvstendig oppsigelsesgrunn, helt uavhengig av om personen er skyldig eller ikke i de anklager som personalsaken inneholder. Det er rett og slett taushetsplikt utad om personalsaker. Det er faktisk også taushetsplikt innad i organisasjonen, med ett unntak: Man kan uttale seg fritt til den som er ansvarlig for saksbehandlingen.

Størrelsen på stillingsbrøken er i denne situasjonen uinteressant. Selv er jeg eksempelvis ansatt i 8,45% stilling som personlig assistent for en funksjonshindra person i Ski kommune. I ULOBA, et ideelt samvirke for sjølstyrt personlig assistanse, er jeg ansatt som tilkallingsarbeider - i snitt cirka 20 prosent stilling. Også der som personlig assistent. Dette er frivillig deltid. I begge disse jobbene må jeg akseptere taushetsplikt om personalsaker og annen taushetsbelagt informasjon. Slik altså du er pliktig til i ditt lille arbeidsforhold tilknyttet fotballforbundet.

At du jobber 100 prosent stilling i Dagbladet, endrer ikke på dette, like lite som jeg kan bruke et slikt argument over for Ski kommune eller ULOBA hvis jeg kommenterer taushetsbelagte forhold i pressen.

Dette har også med etikk og folkeskikk å gjøre. Man sparker ikke på folk som er truet av undergang.

HMS
HMS-arbeidet i Norge holder et rimelig høyt nivå. Uskyldspresumsjonen, en sentral verdi i EMK art 6, som også er en del av den norske menneskerettighetsloven, gjelder også i personalsaker. Den i seg selv tilsier at man ikke henger ut kolleger før saken er avklart. Men HMS-arbeidet er også fundert på praktisk kunnskap. Erfaring i slike saker fødes i smerte.

Når et arbeid, i dette tilfellet et livsverk, står i fare for å legges i grus, er personen selv under et fryktelig press. Noen tåler presset, andre tåler det ikke. Vi vet ikke hvem som bukker under. Min erfaring er at de som utad ser mest robuste ut, ofte kan være bevende innvendig. Ikke minst mitt arbeid med krigsveteraner og nordsjødykkere har lært meg det. Taushetsplikten skal sikre at byrden ikke blir for tung å bære. En person under granskning har rett til å få sitt arbeidsfohold vurdert med kjølig nøkternhet, som vi andre har plikt til å respektere at saken skal gis en korrekt behandling.

Om du mener at Vucicevic blir tatt for mildt, kan du både mene og påtale det. Men den meningen får du fremsette til dem som på Svein Arne Hansens vegne gransker saken, eller til friidrettspresidenten personlig. Og da mener jeg til Hansen eller den granskingsansvarlige personlig. For generalsekretæren og forbundspresidenten har også taushetsplikt om personalsaker i egen organisasjon, utover de som skal informeres. Det er IKKE  Dagbladet som er rette forum for slike meninger fra deg.

Da håper jeg du har fått svar på ditt spørsmål.

ETISKE OVERTRAMP
Jeg vil også minne om at Dagbladet har tatt feil før, til stor skade og ved minst to tilfeller fatale følger. Dere tok feil i Tønne-saken, som dere gjorde med Anne Alstad, Jan Birger Medhaug, Erik Schenken med mange flere. Jeg vet ikke om dere tok feil i Erik Jarve-saken, for den ble stoppet ved hans død få dager etter at mediene eksploderte.

Jeg er svært bekymret over at Dagbladet etter slike hendelser ikke har utviklet psykososial kompetanse i de ulike redaksjonene. I herværende sak er det særlig sportsredaksjonen, redaktør John Arne Markussen og du som i hvert fall ikke benytter dere av slik kompetanse, om dere måtte ha den.

ETIKK
Det ser altså ut til at du selv har kommet i skade for å bryte den etikken som er helt fundamental for et godt arbeidsliv og god HMS-praksis. Alle kan trå feil. Jeg har selv trådt feil så mange ganger at jeg har sluttet å telle, til og med fra uke til annen.

Jeg driver det ideelle enkeltmannsforetaket Stigmavakta, som yter gratis bistand til ressursfattige enkeltpersoner og grupper som ikke kan betale for råd. (Vucicevics er forøvrig ikke klient av meg).  Stigmavaktas motto er dette: "Ingen skal dømast for sine feil, men for evna til å rette dei." Om du retter opp den skade du har tilført din "konsernkollega" Petar Vucicevic, vil du ha min respekt. Men det er hos Petar du må søke tilgivelse.

Etikk er vanskelig i all sin enkelhet. Det er ikke noe du først og fremst skal kreve av andre, men yte selv.

SLUTTKOMMENTAR TIL SIDEADRESSATER
Mange i norsk idrett føler seg åpenbart kallet til å uttale seg om saken når de presses av ulike media. Jeg har derfor ingenting i mot at adressater og kopiadressater sprer denne veiledningen til sine medarbeidere, som en påminnelse om hvilken rett som gjelder i personalsaker.

Med vennlig hilsen

Terje Marøy

Hva er stigmavakta? Svar: http://stigmavakta.no/d4WzUhlnI3s.6.idium
Hvem er jeg? Svar: http://uter.idium.no/tema6650.tmp/hXGXBngBjG4V.6.idium

 

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no