...

Krigens regler gjelder i Afghanistan

- Om vi skulle kalle operasjonene i Afghanistan for krig, ville det sette våre soldater overfor spesielle folkerettslige utfordringer, sa tidligere forsvarsjef Sverre Diesen til TV2 nylig. Dermed reiser han tvil om soldatenes folkerettslige forpliktelser. 

(Se redegjørelse fra Mads Harlem - Norges Røde Kors under denne artikkelen)

Av Terje Marøy

 

 Faksimile; Aftenposten 18.4.08

Norske spesialstyrker i felt i Afghanistan. Syv fanger ble tatt i fjor. FORSVARET

"Norsk" fange ble borte i Afghanistan

Norske myndigheter skal ifølge en avtale ha kontroll med hva som skjer med fanger som tas av norske soldater i Afghanistan. Nå innrømmer de at en av fangene ikke lar seg spore.

 

 

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og forsvarsminister Grete Faremo diskuterte Afghanistan i frokost TV etter premieren av den danske dokumentaren Armadillo. De ville ikke benytte ordet krig om felttoget, siden det ville sette norsjke soldater overfor spesielle folkerettslige utfordringer.

(Forhold rundt Armadillo og den nye veteranboken "Med mandat til å drepe" vil bli omtalt i en annen artikkel. )

 

Skapte uklarhet

Med sitt utsagn skaper Diesen (og Faremo) uklarhet om hvilket mandat soldatene har når det gjelder rettigheter og plikter i Afghanistan. Slik uklarhet kan ikke bli stående. Det kan ramme afghanere, samtidig som det undergraver våre egne soldaters beskyttelse.

Hvis vi selv bryter Genevekonvensjonene er det ingenting som kan hindre Taliban fra å gjøre det samme. Her er det ikke snakk om partenes juridiske posisjoner, men simpelthen hvordan vi skal opptre under og etter kamp. Det har med valg av våpen å gjøre, og hvordan vi håndtere fienden når denne er nedkjempet - og hvordan vi selv har rett til å bli behandlet hvis Taliban fanger en av oss.

 

Gjelder

Haag-konvensjonene og Genevekonvensjonene er de tyngste rettsreglene for krig. Allerede i de innledende artikler av Genevekonvensjonene slås det fast at disse skal gjelde både under formalisert krig og under krigslignende forhold (Væpnet konflikt). Leder av Folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors, Mads Harlem, gjør rede for rettsreglene i en debattartikkel i Dagbladet 29. juli 2010.

I konvensjonsteksten har Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) et spesielt ansvar for å følge opp at tekstene blir etterlevd. I Afghanistan er dette et samvirke mellom ICRC og Røde Halvmåne. (Harlem redegjør for dette nedenfor).

Våre soldater skal altså behandle talibaner i henhold til de stridsregler som Norge og de fleste andre land har sluttet seg til. Dette er altså ikke spesielle utfordringer som norske soldater skal skånes for, utfordringene er jobben deres.

Når en av hovedpersonene i Armadillo uynder debrifingen fortalte at han hadde likvidert flere talibaner, så er det altså en krigsforbrytelse, som man senere i filmen benektet. Hva som er faktum ga ikke filmen svar på.

 

Fangeavtale

Konvensjonene regulerer svært detaljert hvordan krigsfanger og sårede skal behandles. Norge har også interne regler som skal sikre mot utlevering til miljøer som bedriver tortur og har dødsstraff. Nettopp dette brøt norske krigsansvarlige de første krigsårene, da de overlot sine fanger til afghanske og amerikanske militærmyndigheter, uten engang å avholde opptelling eller registrere navn.

Dette bekreftet Forsvarsdepartementet overfor undertegnede i 2004, da jeg tok opp spørsmål rundt fangebehandlingen med dem.

Senere har Norge og Afghanistan undertegnet en egen fangeavtale. Aftenposten kunne imidlertid allerede i april 2008 avsløre at avtalen ikke ble fulgt opp av norske myndigheter.

I følge Harlem er ikke ICRC involvert i oppfølgingen av avtalen. Derimot har de vært tilstede i Afghanistan i de væpnede konfliktene som har pågått kontinuerlig siden Sovjets okkupasjon på 80-tallet. Taushetsplikt overfor utenforstående tillater ikke harlem å gi detaljert informasjon, men ICRC tar opp konvensjonsbrudd med de berørte partene.

Stigmavakta vil følge opp fangebehandlingen i brev til norske myndigjheter i løpet av uka. Se også artikkelen Tortur - en strategisk boomerang.

To sentrale spørsmål blir:

  • Hvordan kontrollerer Norge at avtalen overholdes?
  • Hva gjør Norge for å hindre tortur og dødsdom overfor fanger som er tatt av ISAF-styrkene.

 

 

***

 

 

Røde Kors og fangebesøk i Afghanistan

Av Mads Harlem, Leder av Folkerettseksjonen i Røde Kors 

 
Foto: Olav A. Saltbones / Norges Røde Kors 

 

Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen består av tre komponenter: De nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreningene, Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger (heretter kalt Forbundet).

Av disse tre komponentene er det ICRC som har fått et spesielt mandat av verdenssamfunnet i de fire Genèvekonvensjonene av 1949 og de to tilleggsprotokollene av 1977 til å utføre spesielle oppgaver i væpnet konflikt, herunder å besøke krigsfanger og andre som holdes internert i forbindelse med konflikten. For å kunne utføre dette mandatet, er ICRC avhengig av tillit. På denne bakgrunnen uttaler ICRC seg sjeldent om offentlig om sine observasjoner og funn de gjør seg under blant fangenbesøkene som de gjør i væpnet konflikt.

I Afghanistan har ICRC hatt permanent tilstedeværelse i over 20 år - under sovjetisk okkupasjon, under Mujaheddin, under Taliban, under USA-ledede koalisjonsstyrker og NATO og nå under Karzai-regimet. Organisasjonen er en av de få humanitære aktører som er representert i konfliktområdene i Sør-Afghanistan.


Hensikten

Grunnlaget for ICRC besøk av fanger i Afghanistan følger av ICRCs rett til humanitært initiativ som er nedfelt i Genèvekonvensjonene. Man følger her de samme prosedyrene som andre i andre land hvor personer holdes fanget i forbindelse med væpne konflikt. Det vil si at hensikten med besøkene er å:

1. Forhindre eller få slutt på forsvinninger og utenomrettslige henrettelser og mishandling
2. Sikre at leveforholdene under fengslingen ivaretar menneskeverdet og integriteten til den innsatte
3. Sikre at rettslige garantier respekteres
4. Gjenopprette kontakten mellom innsatte og deres familier, spesielt gjennom Røde Kors beskjeder



Betingelser

ICRC setter klare betingelser for disse besøkene:
1. Man skal ha adgang til alle innsatte i fengselet
2. Man skal ha adgang til alle deler av fengselet
3. Man skal ha oversikt over alle innsatte
4. Man skal ha rett til å registrere de innsattes identitet
5. Rett til å ha samtaler med hver enkelt innsatt under fire øyne
6. Rett til å gjenta besøkene så ofte det anses nødvendig

 

Ingen garanti

Verken ICRC eller Røde Kors i Norge har således noen kontrollfunksjon ifølge fangeavtalen mellom norske og afghanske myndigheter. Som nevnt overfor arbeider ICRC under selvpålagt taushetsplikt, og operasjonene er basert på gjensidig tillit i forhold til de ansvarlige myndigheter med det mål for øye at myndighetene kjenner sine forpliktelser og respekterer dem, at problemene blir synliggjort og at man finner realistiske og varige løsninger. Norske myndigheter kan således ikke bruke ICRC sine fangebesøk som en garanti for at det ikke skjer mishandling av fangene i Afghanistan.

***

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no