...

Språk til besvær II

Maktspråket i krig skal ufarliggjøre dødelige handlinger. Det er utviklet av eksperter på psykologisk krigføring, som er et fag på militærakademiene. Vi kan også kalle det propagandaspråket. Artikkelen nedenfor vil utvides etterhvert.

Se også artikkel om diskrimineringsspråket.

 

Av Terje Marøy

(Blant mye annet på CVen var jeg også major i infanteriet og fallskjermjeger i min ungdom)

 

Psykologisk krigføring og propaganda virker sterkest når ytringen er sann. Sann ytring i denne forbindelse er de bruddstykker av sannheten som tjener formålet. Hele sannheten passer sjelden propagandistens formål. Men man sier det ikke lenger så direkte som propaganda-ideologenes forfader Joseph Goebbels; gjenta en løgn ofte nok, så blir den en sannhet.

 

Observasjon

Gjennom et langt liv har jeg erfart at mennesket ikke styres av sine nøkterne analyser av virkeligheten, men av sin egen subjektive oppfatning av den.

Eksempel: Jeg var til stede i samme veikryss som palestinernes første intifada brøt ut i desember 1987. Jødiske paramilitære okkupanter (kalt bosettere/settlere) i en lastebil kjørte på og drepte fire palestinske ungdommer i en personbil. I Israel kalles dette en ulykke. Palestinerne kaller det drap. Ingen andre enn lastebilsjåføren kjenner sannheten. Men palestinere hadde gjennom mange år erfart overgrep som gjode det naturlig å trekke en slik konklusjon. Blant annet hadde disse paramilitære gruppene gjennomført flere aksjoner med dødelig utfall i månedene forut. En slik gruppe kjørt inn på en barneskole noen uker i forveien og skjøt barn, hvorav ei småjente ble drept med skudd i ryggen da hun flyktet. 

 

Ord og uttrykk

Nedenfor kommer noen vanlig benyttede ord og uttrykk. Artikkelen utvides etterhvert som jeg minnes eller kommer over eksempler fra denne del av maktspråket. Mediene er ofte de som bringer dette videre, og som dermed blir makthavernes nyttige idioter. (Idiot her brukt i folkelig forstand, ikke som del av diskrimineringsspråket der legeprofesjonene benytter denne diagnosen for å beskrive en kognitiv funksjonsnedsettelse).

 

Gjengjeldelse

Varianter og sammensetninger av ordet gjengjeldelse skal gjøre en militæraksjon lovlig og moralsk forsvarlig. Svært ofte, kanskje oftest, er realiteten denne: Sivile drepes, uten lov og dom, for å straffe handlinger som andre har utført.

Gjengjeldelse er en penere omskriving av hva som i krig er synonymt med hevn.

 

Gummikuler

Beskriver et prosjektil som skal skade, men ikke drepe. Slike prosjektiler skytes gjerne i klaser.  Gummikuler fins knapt, så ordet er upresist. Derimot finnes prosjektiler med en kjerne av metall, dekket av kompakt gummi/plastmateriale. Under den første intifada tok denne ammunisjonstypen livet av svært mange barn. Barnekraniet er tynt. Det var ikke uvanlig at en slik kule slo gjennom på en side av kraniet, moste hjernemassen og stanset i kaniet på motsatt side.

Disse ufarliggjorte prosjektilene er langt farligere enn hagl til småviltjakt (5-6), mer som bukkehagl. Hvilken redaksjon ville omskrive drap begått med hagle?

 

Kirurgisk presisjon

Brukes særlig om bomber og raketter for å beskrive hvor flotte våpnene nå har blitt. Og det er sant. Det som forties er begrensningene til mennesket som fyrer av, det være seg fra et "åttetilfire"-kontor i Nevada, et marinefartøy tusenvis av kilometer borte, eller et fly i så stor høyde at ingen "terrorist" kan ramme det. Kirurgisk presisjon var en høydare under krigene på Balkan.

I virkeligheten betyr det ikke annet enn at skytteren treffer det han sikter på. Ettersom disse våpnene ikke har redusert antall sivile ofre i nevneverdig grad, kommer begrensningene til syne. En bil med mange mennesker i trenger ikke transportere terrorister, men en familie på vei til burdagsselskap. En bygning med folkeansamling trenger ikke være en kaserne, men en skole. Et hull i berget er kan hende ingen bunker, men et tilfluktsrom for sivile. En koloss på et åpent jorde utenfor Beograd er kan hende ikke et militæranlegg, men den kinesiske ambassaden. Ei signalmast betyr kanhende ikke en krigskommando, men en barne-tv-redaksjon

Slike tap kan ikke unngås med kirurgisk presise våpen, men med en fredsavtale.

 

Krig

Dette er et ord som norske myndigheter ikke liker å bruke i våre egne kriger, hverken på Balkan eller i Afghanistan. Noe av grunnen kan være at krig utløser ansvar også av økonomisk art overfor dem som deltar og blir skadet. Dessuten båndlegges krigføring av krigens folkerett, som skal beskytte både krigsfanger og sivile. Det gir mindre handlingsrom, og større taktiske og strategiske utfordringer.

I forhold til ansvarsspørsmålene av ulik art, vil jeg råde til å legge Genevekonvensjonene til grunn. Dette regelverket omfatter både krig og krigslignende forhold. Omskrivinger av akademisk art er til skade for det meste, også de krigførende staters etiske verdigrunnlag.

Å unnlate å benytte ordet, er å frata våre egne soldater en reell beskyttelse etter krigens folkerett. Talibanene, sågar terrorister, har ingen egeninteresse av å torturere soldater. De er mer interessante som press- og forhandlingsmidler. Vår egen/alliertes tortur kan frata dem beskyttelse, og omskrivningene ligger derfor nokså nær opp til å svike soldatene. Det burde myndighetene holde seg for gode til.

 

Selvforsvar

Dette uttrykket gjør drap lovlige, både på stats- og individnivå. Den kjente israelske krigsforbryteren*) og presidenten, Binyamin Netanyahu, brukte ordet da soldater på hans ordre angrep en humanitær konvoi på vei til Gaza.

Det som ofte kalles selvforsvar, er del av den sterke parts daglige overgrep mot motstanderen. Slik vi ser både i den israelsk-palestinske konflikten, og i mange andre konflikter som trigges med argumenter fra denne. Det kan ikke kalles selvforsvar når man selv setter i gang en aksjon og så blir møtt med motstand.

Derimot kan man på individnivå tenke seg selvforsvar, selv om myndighetsaksjonen ikke er det.

*) Krigsforbryterbetegnelsen begrunnes ut fra de handlinger og tiltak han benytter for å ramme den palestinske sivilbefolkningen.

 

Ta ut

Ta ut = å drepe. Ein variant er kombinasjon av å øydelegge militært materiell og drepe dei som er i nærleiken.

 

Tåregass

Tåregass med synonymer (CS og andre) er en irriterende stridsgass, egnet til å spre folkemengder. Den gir sterkt ubehag, men er relativt harmløs i fri luft. Slike gasser blir ofte misbrukt, uten at mediene klarer å skille. Tåregass brukt i lukket rom under portforbud er tortur på sitt verste. I Gaza fins mange tilfeller av luftveisplager med dødelig utgang etter slik bruk av tåregass. Barn og mennesker med svekket allmentilstand er mest utsatt.

Misbruk av tåregass er altså både en dødelig giftgass og et torturmiddel. Slik bruk er krigsforbrytelse, selv om gassen i seg selv er et lovlig middel både for justis- og krigsmyndigheter.

 

Væpnet aksjon/fredsopprettende aksjon/ osv - men ikke krig?

I våre egne kriger bruker stortingspolitikere og statsråder ulike omskrivinger. Dette kan være politisk bekvemt, men setter soldatenes liv i fare. Begrepet "Krig" gir ikke bare en soldat straffefrihet for drap. Den utløser også rettigheter i forhold til ikke å bli torturert, human fangebehandling, etc. Mangel på konsekvent språkbruk har åpnet for alliertes overgrep mot fanger, jfr fresident George W. Bush omskrivning til "ulovlig stridende" som kunne mishandles.

Dermed har ikke våre "fiender" noen fordel av å behandle oss humant når vi havner under deres kontroll. Hvorfor skal ikke jeg tortureres når min broder torturerer hans broder?

 

Mer kommer...

men ikke i dag.

 

***

 

 

 

...