...

Rødgrønt angrep på særfradraget

Et tverrdepartementalt utvalg vil skrote ordningen med særfradrag for funksjonshindra og kronisk syke. Varslingsbrev ligger nederst.

Av Terje Marøy

 

 

 GJH_stort.jpg

 

 

 

 

Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter FrP har utfordret de rødgrønne på særfradraget i 2008. Nå vil regjeringens utvalg i stedet skrote hele ordninga.

 

 

Høsten 2008 fikk mange skatteytere innnfor Skatt Øst sitt område sjokk. Nye saksbehandlere endret innarbeidet ligningspraksis for funksjonshindra og kronisk syke. Utgifter som tidligere ga fradrag, ble radert bort eller sterkt redusert. Enkelte funksjonshindra opplevde en skatteskjerpelse på opp mot 30-40.000 kroner, helt uforberedt.

Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) reiste saken gjennom grunngitt spørsmål til daværende finansminister Kristin Halvorsen. Hun innså det urimelige i at særfradraget skulle variere mellom kommuner og saksbehandlere. Hun lovte at et interdepartementalt utvalg skulle vurdere ordningen innen 2009.

Utvalgets forslag er å skrote hele ordningen. Høringsfrist er satt til 15. august.

Stigmavakta har varslet opposisjonen gjennom brevet nedenfor.

 

Hva er særfradrag?

Særfradrag er en fradragspost på selvangivelsen. Der kan du føre til fradrag utgifter i dagliglivet som direkte kan knyttes til sykdom eller funksjonsnedsettelse. Utgiftene må være større enn cirka 9000 kroner (2010) for at en skatteyter får rett til særfradrag.

Skattebetaleren må først betale utgiftene 100 prosent. året etter kan han/hun få refundert skattelette på utgiften. Det betyr at den enkelte reelt må betale  cirka 72 øre av hver krone i særutgift, mens skattefuten refunderer resten 28 øre. Skattefordelen varierer med individuell skattesats.

Eksempler fra dagens praksis:

  • Folk flest kan nøye seg med en vanlig familiebil, mens enkelte funksjonshindra må benytte kassebil som er dyrere i drift. Forskjellen i forsikringspris og drivstoffutgifter gir rett til særfradrag. 
  • Må du ha med assistent på reiser, kan utgifter knyttet til assistansen gi særfradrag.
  • Hjemmesykjepleie eller personlige assistenter har rett til latexhansker ved toilettassistanse eller hygiene nedentil. Hanskene må man betale selv, men utgiftene gir rett til skattefradrag. (Enkelte kommuner deler ut hansker gratis, men det varierer).
  • Med mye mer. Norges Handikapforbund har utarbeidet en egen veiledning om detaljene.


Argumenter

Av utvalgets argumenter for å skrote ordninga nevnes:

  • Fradraget gir størst fordel til de som thjener mest (gjennom arbeid eller høyeste sats på uføretrygd).
Det samme argumentet ville vært utenkelig for å skrote rentefradraget for småbarnsforeldre, der dobbeltarbeidende foreldre i høytlønnstillinger får større fradrag enn en alenemor.
  • Ligningsfunksjonærer forstår ikke diagnoser, og saksbehandlingen blir derfor ressurskrevende.

Ligningsfunksjonærer skal ikke forstå diagnose. De kan lese ut av en attest om en person kvalifiserer for særfradrag. Så skal han vurdere om fradraget ligger innenfor et område som det kan kreves fradrag for. Dette er neppe vanskeligere for særfradraget enn andre skattespørsmål.

 

Handikapforbundet protesterer

Norges Handikapforbunds sentralstyre  har protestert mot forslaget og vedtatt::

1. Til tross for at dagens særfradragsordning for store sykdomsutgifter ikke er treffsikker nok, mener sentralstyret at dagens ordning ivaretar funksjonshemmedes interesser bedre enn de forslag som fremgår av rapporten som er sendt på høring.

2. Sentralstyret vil klart avvise flertallets tilnærming og begrunnelse, fordi dette representerer en argumentasjon som bare tar opp i seg forvaltningens behov og ønsker.

3. NHF er opptatt av merkostnadsaspektet, og mener at det må utvikles en ny ordning, og at dette må utredes i en ny og bredere anlagt utredning som ikke bare består av representanter fra embetsverket.

En funksjonshindra person som i dag har 100.000 kroner i fradragsberettigede utgifter etter fratrekk av grunnstønad, vil få en skatteskjerpelse på cirka 30.000 kroner om den rødgrønne regjeringa vinner fram med forslaget.

 

 

***

 

Varslingsbrev:

 

Stigmavakta
www.stigmavakta.no
Orgnr 994 115 227
Bank 2050 29 73054
Tlf 917 02 481
Ellingsrudlia 27, 1400 Ski

Dato; 10.06.2010


Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter

Kopi:
Stortingsrepresentantene
Siv Jensen
Erna Solberg
Karin Andersen
Forbundsleder Arne Lein, Norges handikapforbund
Generalsekretær Lars Ødegård, Norges Handikapforbund
VG v/ Hanne Skartveit og Elisabeth Skarsbø Moen
Rødt
Erling Folkvord


RØDGRØNT ANGREP MOT SÆRFRADRAGET

Gode Gjermund Hagesæter

Ref; din henvendelse til Finansminister Kristin Halvorsen høsten 2008.

Bakgrunn
Utan varsel fikk funksjonshindra nye saksbehandlere og innskjerpa ordninga med særfradrag for inntektsåret 2007. Flere funksjonshindra fikk opp mot 30.000 kroner i skatteskjerpelse ved at nye saksbehandlere ikke godtok de råd som blant annet Handikapforbundet har gitt sine medlemmer i tråd med rettspraksis på området. Etter som folk med rett til særfradrag ikke er de fremste barrikadestormere, fant de fleste seg i overgrepet. Jeg kjenner eksempel på at de som har klaget, ikke engang får klagen behandlet, og i ett tilfelle ble sågar klagen holdt tilbake fra ligningsnemnda, (Ski kommune).

Du stilte spørsmål til finansminister Kristin Halvorsen om innskjerping av særfradrag høsten 2008. Hun lovte da at et utvalg skulle se på reglene for å vurdere en mer presis ordning, som ikke skulle gi variasjon mellom kommunene.

Høringsfrist 15. august
Utvalget er ferdig, og regjeringa har sendt ut forslag til høring. Klarere regler har ført til forslag fra utvalgets flertall om å skrote ordninga. Høringsfrist er 15. august i følge Finandepartementets nettsider.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2010/Rapport-om-sarfradrag-for-store-sykdomsutgifter.html?id=601439

Argumentene er flerdelt, men de viktigste er:

1. Ordningen gir størst fordeler til dem med høyest inntekt.

2. Ordningen er vanskelig å håndtere, fordi ligningsfunksjonærene ikke har kunnskap om diagnoser.

Begge disse argumentene er oppsiktsvekkende og prinsipielt svært tvilsomme, må jeg si.

A 1:
Alle fradragsordninger gir størst fordel for dem med høyest inntekt. Man skulle tette skattehullene. Dette var jo ett av argumentene de rød-grønne gikk til valg på, slik Arbeiderpartiet og SV alltid har gjort. Man skulle tette skattehullene for de rikeste.

Det har vist seg vanskelig. Derimot er det faglig lett å tette skattefordeler for dem som fra før har hindringer å overstige for å bruke samfunnet slik vi andre tar for gitt.

Særfradraget skal kompensere for reelle utgifter man har som følge av sin funksjonsnedsettelse. Etter fradraget blir fordelingen omtrent slik: Av hver krone betaler skatteyteren selv 70 øre av utgiftene, mens det offentlige refunderer 30 øre gjennom likningen. Har du høyere inntekt, får du størst skattelettet. Mindre inntekt gir mindre skattelette.

Tilsvarende kan man si om boliglånet. De rikeste får størst fradrag. De fattigste minst, og disse har atakelig ikke råd til lånefinansiert bolig, og følgelig har de ikke nytte av lånefradraget i det hele tatt.

Lakmustest: Skrot rentefradraget for småbarnsfamilier, med samme argumentasjon; dobbeltarbeidende i høytlønnsgrupper får mye større skattelette enn eneforsørgere med boliglån.

Et parti med ansvar for et slikt forslag vil bli feid ut av Stortinget. Tilsvarende mot mennesker som i utgangspunktet ikke utgjør velgerpress, vekker ikke engang oppsikt i media. Men Arnulf Øverland sa: "Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv."

Ad 2:
Ligningsfunksjonærer skal ikke kunne diagnoser. De skal forholde seg til attest fra NAV eller helsevesenet som stadfester at konsekvensen av en sykdom eller funksjonsnedsettelse er slik at den gir rett til særfradrag. Det neste er å se på at kravene ligger innenfor de områder som kvalifiserer til særfradrag. Dette er ikke spesielt komplisert i forhold til de mange svært tunge økonomiske problemstillinger som  ligningskontorene må ta stilling til, jfr. avansert skatteplanlegging i deler av næringslivet.

Argumentet minner om Oljedirektoratets måte å se tingene på når de skulle forklare under vitneansvar hvorfor de ikke stilte krav til dykketabeller de første 25 år i Nordsjøen. "Ingen i Oljedirektoratet forsto seg på dykktabeller." Dermed neglisjerte de tilsynsansvarlige dykkernes viktigste sikkerhetsverktøy. I følge Nemnd for pionerdykkerne (opprettet etter vedtak i Stortinget) døde 10 prosent av dykkerne med en gjennomsnittsalder på 40 år, resultat av en karriere som ofte ikke varte lenger enn 5-10 år. Dette blir som med eksemplet om småbarnsforeldre ovenfor; dykkerne var få. 27 pluss mørketall er ikke så ille. Men 10 prosent tilsvarer 15000 døde innenfor Fellesforbundets virkeområde. Det ville utløst ramaskrik, likeså om 120.000 av den øvrige medlemsmasse ble sterkt skadet etter kort tid.

(Se http://stigmavakten.no/hXGXBS2RLG0d.6.idium)

Nå vil tilsvarende ansvarsfraskrivelse i Finansdepartementet overfor funksjonshindra og kronisk syke ikke føre til liknende drama. Men mange vil få redusert livskvalitet om særfradraget skrotes. Det må holdes opp mot utvalgets irrelevante argument om manglende kompetanse i ligningsvesenet.

Først får man finne ut hvilken tilleggskompetanse ligningsfolka mangler, om noen i det hele tatt, for så å tilegne seg kompetansen slik det gjøres på alle andre skatteområder.

Byråkratisering av privatlivet
Utvalget foreslår at innsparte skattemidler skal gi tilsvarende økning i støtte på områder som særfradraget skal dekke. Dermed vil man byråkratisere folks privatliv.

Impulsivitet er en livsverdi. Med det nye opplegget må en funksjonshindra eller kronisk syk først søke om støtte til noe vedkommende vil delta på. Så skal søknaden behandles, gjerne med avslag knyttet til stram kommuneøkonomi. Prosessen tar i beste fall tre-fire uker og en saksbehandler er båndlagt i den tiden det tar å gjennomgå søknad med dokumentasjon, vurdere søknaden og utforme skriv. Vi trenger byråkrati, men ikke til oppgaver som ikke bør byråkratiseres.

Sæfrdrag dekker ikke en persons livsutfoldelse, det reduserer byrden.

Eksempel:
Et besøk i operaen vil for de fleste ha en utgift på reise, evt overnatting og billettpris. For en person med assistansebehov blir utgiften slik:
Spesialtransport eller kollektivtransport for to, overnatting for to, billetter for to, og eventuelt lønn til assistent om man ikke har venner eller en BPA-ordning.
Ekstrautgiftene må først betales fullt ut. Men utgifter knyttet til assistansen får man i dag refundert 30 øre per krone av året etter.
Det er ingen fare for at folk skal misbruke særfradraget i stort omfang. 70 prosent egenandel og 100 prosent forskuttering av egenbetalingen, gjør at de færreste kan slå ut håret i noen ekstravagant levemåte.

Men dette er fritid. Særfradraget omfatter områder av stor betydning i dagliglivet, både for hjemmeværende og utearbeidende.

Jeg ber både deg og kopiadressatene innstendig om å bidra til at dette forslaget stoppes.

Med vennlig hilsen

Terje Marøy (sign)
Daglig leder Stigmavakta
www.stigmavakta.no

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no