...

 

 

Samvittighetsfrihet ...

HSGreve2.jpg

... - grunnleggende menneskerettighet og avgjørende etisk styringsredskap

Foto: Terje Marøy


Av Dr. juris Hanne Sophie Greve
Tidligere dommer i den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Les også; Menneskeverd kan ikke gradbøyes

 

Innhold
1. Menneskerettighetene
2. Hva er samvittighet
3. Samvittigheten som grunnleggende menneskerettighet
4. Samvittigheten som avgjørende etisk styringsredskap
5. Det menneskelige prosjekt
6. Sluttord


 "They that have power to hurt and will do none,"

- William Shakespeare, Sonnet 94

 

1. Menneskerettighetene
"Aldri mer" skulle forferdelse som den Annen verdenskrig innebar, få hjemsøke jordens folk. Menneskerettighetene skal sikre dette.

Det revolusjonære ved menneskerettighetene er at de tilhører enhver allerede i egenskap av å være menneske. Alle er skapt frie og likeverdige. Alle har rettigheter, ingen skal utsettes for grusomheter. Ethvert medlem av menneskeslekten er bærer av et utall rettigheter på samme tid. Menneskerettighetene er sikkerhetsnettet rundt menneskets grunnleggende verdighet. Den enkelte rettighet skal i samspill med andre rettigheter fremme menneskeverdet.

Mennesket er et sosialt vesen. Alle er vi både menneske og medmenneske. Menneskerettighetene oppstiller skranker for hva vi kan gjøre mot hverandre; de beskytter oss i vår sårbarhet og gir oss rom for vekst og utvikling. Menneskerettighetene utgjør et sammenhengende hele bestående av alles mangehånde rettigheter til enhver tid. Balanse er stikkordet.

 

" Menneskerettighetene er ikke verdinøytrale, de tar parti for mennesket ... "

 

Det er enighet om at retten til å opprettholde livet er av mer grunnleggende karakter enn alle andre rettigheter. Alle de andre rettighetene skal sikre kvalitet for det livet som opprettholdes.
Menneskerettighetene er ikke verdinøytrale, de tar parti for mennesket - for å sikre menneskets friheter og hindre at det utsettes for urett.

Lovgiver kan og må ofte veie ulike menneskerettigheter mot hverandre og lovgi slik at visse rettigheter får gjennomslagskraft. Det innebærer ikke at de øvrige menneskerettigheter opphører. De sistnevnte må søkes ivaretatt på best mulig annet vis.

Ett eksempel: I diskusjonen om enkjønnet foreldreskap, surrogati, med mere har samfunnet foreløpig konsentrert sin oppmerksomhet om voksnes rettigheter. Nå flyttes fokus internasjonalt til barnets rettigheter overfor alle som har bistått ved dets tilblivelse - eggdonor, sæddonor, surrogatmor og adoptivforeldre. De voksne kan avtale forholdet seg imellom, men det innebærer ikke at barnets rettigheter overfor den enkelte kan avgrenses derved.


2. Hva er samvittighet

Artikkel 1 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene fastslår at Alle mennesker "er utstyrt med fornuft og samvittighet".

Samvittigheten er en generelt utviklet forståelse av skillet mellom rett og galt som så anvendes i konkrete situasjoner under hensyntagen til virkelighetens sammenblanding av hensyn og interesser. Samvittigheten er et redskap til å vurdere betydningen av egen adferd - også passivitet - i relasjon til grunnleggende verdier i konkrete situasjoner. Samvittigheten er menneskets reflektert vurdering som skal hjelpe mennesket til å handle rett og avstå fra urett.

Samvittigheten er først og fremst bremsen som skal hinder at et menneske bruker sin overmakt til å skade et annet menneske der det finnes et annet alternativ. De uskyldiges lidelse er vår verdens og vårt allmenneskelige fellesskaps største utfordring.

 

 "De uskyldiges lidelse er vår verdens og vårt allmenneskelige fellesskaps største utfordring."

 

Den gyldne regel - et gjensidighetens prinsipp - er anbefalt etisk leveregel gjennom tusener av år over hele jorden. Den gyldne regel er enten formulert positivt eller som et "ikke gjør mot andre det du ikke vil at de skal gjøre mot deg". Det sistnevnte ligger nær Kants kategoriske imperativ: "Handle bare slik at din opptreden samtidig kan bli en allmenn lov."

Samvittighet er både et religiøst og et sekulært begrep. I den verdslige sfæren ikke minst innen psykologi, sosiologi, medisin og juss; samvittighet er videre et helt sentralt tema i etisk filosofi. Samvittigheten er en viktig juridisk normgiver både i nasjonal og internasjonal rett.

 

3. Samvittigheten som grunnleggende menneskerettighet
Samvittighetsfriheten er beskyttet i Verdenserklæringen om menneskerettigheter; FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter; og Den europeiske menneskerettighets-konvensjonen. De to sistnevnte er bindende norsk rett.

Samvittighetsfriheten ble av de internasjonale lovkonsipistene betegnet som en "absolutt", "hellig" og "ukrenkelig" rett. Det var enighet om at det ikke skulle legges juridiske skranker for menneskets tanke eller moralske overbevisning.

Samvittighetsfriheten er en spesiell menneskerettighet ved både å være en rettighet for samvittighetsinnehaveren; og et vern for medmennesker da den er et virkemiddel til realiseringen av medmenneskers menneskerettigheter. Skal samfunnet fremme menneskerettighetene, må det hjelpe hvert enkelt menneske til å utvikle kritisk samvittighet, og ikke straffe vel funderte samvittighetsuttrykk.

 

 " Skal samfunnet fremme menneskerettighetene, må det hjelpe hvert enkelt menneske til å utvikle kritisk samvittighet, og ikke straffe vel funderte samvittighetsuttrykk. "

 

Det er en sammenheng mellom samvittighet, spirituell integritet og allmenn helse. Freud mente at samvittigheten hadde sitt psykologiske utspring i fremveksten av menneskelig sivilisasjon. Han fremholdt at det å opptre samvittighets-stridig kunne gi psykisk sykdom.

I dag er det vanlig å betrakte samvittighet som en hjerne-funksjon som utvikles for å gi gjennomslag for gjensidig godhet i et samfunn. Når mennesket oppfatter seg selv som en del av og avhengig av samfunnet rundt seg, øker gjensidig-hetens gjennomslagskraft. Man undersøker om visse typer hjerneskade kan hindre utviklingen av samvittighet. Det eksperimenteres med å bygge inn en samvittighetsfunksjon i kunstig intelligens.

Darwin sa at utvikling av samvittighet er et stadium i menneskets utvikling fordi samvittigheten er en forutsetning for at mennesket skal kunne leve i samfunnsfellesskap. Den som ikke evner å skille mellom rett og galt ekskluderer seg selv fra fellesskap med andre.

Samvittigheten er en integrert del av menneskets væren. Det dreier seg også om å realisere sine menneskelige muligheter, ikke på bekostning av andre, men i samfunn med andre.

 

4. Samvittigheten som avgjørende etisk styringsredskap
Krigens folkerett forbyr det som opprører den menneskelige samvittighet. Formålet med "Overenskomst om landkrigens love og sedvaner", IV Haagkonvensjon, var et ønsket om å forminske krigens onder så meget som de militære behov tillater det. I konvensjonens innledning heter det at det ikke har vært mulig å lovgi for alle praktiske situasjoner. Men, der skrevne regler mangler, skal ikke mennesker være overlatt til hærførernes vilkårlige skjønn. I slike situasjoner "skal befolkningene og de krigførende beskyttes av og stilles under folkerettens principer, saaledes som de fremgaar av fastslaaede sedvaner mellom civiliserte nationer, av menneskelighetens love og av den offentlige samvittighets krav."

 

"Samvittigheten er det viktigste redskapet i mellommenneskelige relasjoner for å hindre at den svakere part får sine menneskerettigheter krenket der loven tier eller er uvirksom."

 

Lover kan aldri fange opp uendeligheten av praktiske kombinasjonstilfeller som karakteriserer virkeligheten. Samvittigheten er det viktigste redskapet i mellommenneskelige relasjoner for å hindre at den svakere part får sine menneskerettigheter krenket der loven tier eller er uvirksom.
Verdenserklæringen om menneskerettigheter fremholder at menneskerettighetene "er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden". Tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene " har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet," sies det videre.

Det tredje rike startet terrorveldet med en kamp på hjemmebane mot samvittighet og opposisjon.
Samvittigheten er viktig innen fag som medisin, juss og militært virke, men også i relasjon til utfordringer som fattigdom, forurensning og utarming av naturen, samt våpenbegrensning. Samvittigheten er en bremse mot anvendelse av eutanasi, tortur, og dødsstraff. Mange taler om en "verdenssamvittighet".

I FNs Sikkerhetsråd henger Picassos fremstilling av redslene i Guernica under Den spanske borgerkrigen som en tilskyndelse til medmenneskelighet under alle omskiftelige ytre forhold.
Politiske vinder feier alltid over verden, og mange lovtekster er som skiftende sand. Lover må overprøves med kritisk samvittighet der menneskerettigheter kan stå på spill.

 

5. Det menneskelige prosjekt
Hver enkelt er et menneske - det krever ikke ytterligere kvalifikasjoner, det er ikke noe man ved sin adferd kan bli eller ikke bli.

Mennesket er imidlertid også et ideal og en norm. Livsprosjektet er å bli stadig mer menneskelig: å bygge menneskeheten i enkeltmennesket. Det er idealet for dannelse og læring. Vi må utvikle og dyrke vår forståelse av det allmenneskelige gjennom kunnskap, innsikt, kunst og historiske erfaringer. Det er veien fra hjelpeløshet til innsikt og forståelse. Innlevelse og medfølelse er nødvendige for vår evne til å treffe moralske valg. Vi er mennesker, men humant innstilte må vi arbeide for å bli. Alle menneskets evner og egenskaper - også følelsene og troen - må inngå i vår etiske søken.

Utviklingsprosjektet må innebære en søken etter sannhet og derav følgende rettferdige løsninger på mellom-menneskelige interessekonflikter. Virkelig menneskelig frihet fordrer et edruelig forhold til sannhet - den universelle sannhet som er tilgjengelig for og kan søkes av enhver.

 

 "Vi er mennesker, men humant innstilte må vi arbeide for å bli."

 

Samvittighetsfriheten har ikke minst sin berettigelse som en lojal etterlevelse av sannheten - som får sin styrke nettopp fra å være sann.

Samvittigheten er ingen absolutt størrelse i den forstand at den kan overordnes sannhet eller er ufeilbarlig. Uvitenhet kan lede samvittigheten på avveier, men da må den rettledes og ikke avskrives eller vingeklippes.

De aller fleste har evnen til å forstå at noe er uetisk og urettferdig allerede derved at vi ikke ønsker at det skal ramme oss selv.

Verdenserklæringen om menneskerettigheter foreskriver at hvert individ og hver samfunnsmyndighet gjennom undervisning og oppdragelse skal søke å fremme respekt for menneskerettighetene og sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt.

Reservasjonsrett; gå sakte eller saboter så langt det er mulig; fredelige demonstrasjoner; og varsling kan alt sammen være uttrykk for samvittighetsmessig opposisjon mot det som oppfattes å gå mot menneskerettighetene. Nettopp samvittigheten har ledet mennesket til heroiske bragder, og drevet samfunnene fremover i humanistisk retning. De fleste mottakerne av Nobels fredspris har hatt egen samvittighet som drivkraft.

 

6. Sluttord
Samvittigheten kan bare sikre menneskerettighetene når den ikke tar diktat. Samvittighetsfriheten i Norge er under press. Ironisk nok forlanger vi samtidig av våre soldater i utenlandstjeneste at de handler samvittighetsfullt hver gang krigens lover tier, og det kan være minimalt med tid til å avgjøre om skadevoldelse er nødvendig og proporsjonal.

 

 "Kritisk samvittigheten bør ikke bare respekteres, men søkes og styrkes i vårt samfunn."

 

Kritisk samvittigheten bør ikke bare respekteres, men søkes og styrkes i vårt samfunn. Noe annet er et steg i brutaliserende retning som først og fremst vil ramme samfunnets vanskeligst stilte. Det er i omsorgen for samfunnets svakeste at graden av sivilisasjon i vårt samfunn speiles.

***

 

Hanne Sophie Greve ...

... er ett av de mennesker på min vei som jeg nærer størst beundring for. Med glitrende akademisk kapasitet, juridisk innsikt og forståelse av det grusomme - har hun blitt en dommer som med klokskap og omtanke ser mennesket i det umenneskelige.I Norge er hun best kjent som profilert dommer ved menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Før det møtte hun bestialiteten i Kambodsjas folkemord. Hvordan arbeide for forsoning, hvordan få mennesker som hadde gjennomlevd dette helvete til å se noe større enn sitt eget forståelige ønske om hevn? Arbeidet resulterte også i doktoravhandlingen om koambodsjas flyktninger "... mellom tigeren og krokodillen ..."

Hennes brennende engasjement for mennesket førte henne også til Etipoia der hun arbeidet for barns menneskerettigheter i krig. Namibia, menneskerettighetsbrudd i flyktningleire. Botswana - utvikling av landsbyområder etter borgerkrig. Jugoslavia, medlem av det internasjonale krigsforbrytertribunalet.

Og det er med slik ballast hun sier: "De uskyldiges lidelse er vår verdens og vårt allmenneskelige fellesskaps største utfordring." Hun har vært der, og sett med egne øyne.

Hun er urokkelig på menneskets egen verdi; "Menneskeverd kan ikke gradbøyes."

Etter denne lille epilogen sier jeg; les artikkelen på ny, og få nå med deg innholdet i hver linje! Det vil du lære av, som også jeg har gjort.

Terje Marøy

 

 

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no