...

Prolog:

Stigmavakta har færre lesere per år enn VG har per dag. Derfor må lenka til denne artikkelen spres etter kjedebrevmetoden om saken skal nå folk flest. Andre medier kan benytte artikkelen vederlagsfritt.

Se konkrete skattesaker i ramme nederst.

***

Statsbudsjettet 2013

Dyrere å knekke nakken

Regjeringen fortsetter innstrammingen overfor funksjonshindra. Muren mellom funksjonshindra og full samfunnsdeltakelse bygges høyere. Stortingets ønske om økt samfunnsdeltakelse for funksjonshindra, vil trolig etter hvert bare omfatte velstående. Media er tause.

Av Terje Marøy  /  Stigmavakta

 

 Dyrere jo høyere opp

 

 


 

 


 

Felles for C-5- og T-10-skadd er at begge sitter i rullestol, og begge kan arbeide om de får lov. Men regjeringen vil ikke spørre dem før de innsnevrer deres levekår. Utover dette er det større funksjonsforskjell på C-5- og T-10-skadde, enn mellom T-10-skadde og mennesker uten funksjonsnedsettelse. Forøvrig er det en lang rekke diagnoser som gir tilsvarende funksjonsnedsettelser, og som rammes av innskrenkningene.

 

Under budsjettbehandlingen for 2012 besluttet regjeringen å fase ut fradrag for ekstrautgifter som funksjonshindra påføres i et lite tilrettelagt samfunn. Utfasingen fortsetter i budsjettet for 2013.

Disse ekstrautgiftene vil særlig ramme barnefamilier og vanlige arbeidsfolk med funksjonsnedsettelser. En person som etter det gamle særfradraget ville få ekstrautgift på 100.000 kroner knyttet til samfunnsdeltakelse, må etter utfasingen betale 140.000 kroner. Det betyr at denne arbeidstakeren må tjene 140.000 kroner mer enn uføretrygden før det lønner seg for ham/henne å arbeide.

Utgiftene er sammensatte, og ikke alt er knyttet til samfunnsdeltakelse, så det er vanskelig å generalisere bildet. Men utgiftsøkningen for funksjonshindra arbeidere er likevel ekstrem. Samtidig har regjeringen fredet millionærene og gitt amnesti til rike skattesnytere!

 

 

Forhenværende finansminister innledet høstjakta, den nåværende felte byttet. Når de motvillig måtte frede millionærer og tilgi skattesnytere, jaget de på motsatt side.

 

 

 

Hemmelig tjeneste
Tilhengerne av å skrote fradraget, viser til at det har vært vanskelig å håndtere, og at direkte støtte er mer treffsikkert. Fasit viser at få vil nyte godt av nye tilskudd. I stedet for å forenkle reglene, har man fjernet alt.

Man tar fra de som allerede har store utfordringer, for å gi til andre. Dette er usolidarisk.

Hovedårsaken til at håndteringen har vært vanskelig, skyldes først og fremst at skattemyndighetene aldri har brydd seg med å gjøre ordningen og dens innhold kjent.

 

Fra Østlandets Blad 30.6.2011:

MS-syke Eva Merete fikk ikke støtte til tilrettelegging av bolig

Når får hun heller ikke trukket ekstrautgiftene av på skatten. (Stigmavaktas tilføyelse. Eva Merete Lunde er ikke med i eksemplene nedenfor).

Foto: Amund Lågbu



Noen eksempler
Disse eksemplene er hentet fra det virkelige liv, og viser litt av hvordan det nye skatteopplegget slår ut.
  • Ombygging av egen bolig 900.000. Skatteskjerpe 252.000 kronere. Mulig konsekvens, økt press på trygdebolig, som vil koste to millioner pluss-minus for den enkeltes kommune.
  • Ekstrautgifter på transport 49.000. Skatteskjerpe 13.720 kroner.
  • Ekstra slitasje i bolig av motorisert ferdsel innendørs (som elektrisk rullestol, med stein i dekka) 10.000. Skatteskjerpe 2800 kroner.
  • Utgifter til assistenter på feriereise, 20.000-40.000. Skatteskjerpe 5.600 - 13.200 kroner.
  • Egenandel personlig assistanse 24.000. Skatteskjerpe 6720 kroner.
  • Ekstrautgifter for assistent på kulturaktiviteter, politisk arbeid, organisasjonsliv, turer,med mer 10-30.000 kroner. Skatteskjerpe 2.800-7.200 kroner.
  • Spesialtilpasset treningsutstyr, (fratrukket det ordinært utstyr koster), skatteskjerpe 5-20.000 kroner (håndsykkel). Trening er trolig helsemessig viktigere for bevegelseshindra enn for resten av befolkningen som får trim i hverdagen.
  • Osv

Dette kommer på toppen av innstramminger i hjelpemiddeltilbudet og andre ordninger. I vår familie er økonomien rimelig grei, slik at vår ekstrautgift på cirka 50.000 kroner årlig har dekning.

Men for andre vil en ekstra skatteregning på 30-50.000 kroner per år bety at alle planer om for eksempel ferietur må skrotes. 3-4000 kroner per måned blir tilsvarende mindre å dekke boliglån og andre nødvendige livsutgifter. Særlig byrdefullt blir dette for mennesker i etableringsfasen som får disse ekstrautgifter på toppen ekstrautgiftene som deres fysiske/psykiske funksjonsnedsettelser i et lite tilrettelagt samfunn allerede påfører dem. Likeså for moderat-inntekts-familier med ett eller flere funksjonshindra medlemmer.

 

 DISSE RAMMES AV REGJERINGENS SKATTESKJERPE

Etterhvert som IA-arbeidet lykkes, vil stadig flere arbeidere rammes av regjeringens skatteskjerpe:

  • Yrkesskadde
  • Trafikkskadde
  • Kronisk syke
  • Funksjonshindra i klassisk forstand
  • Krigsskadde
  • Terrorskadde
Mange av disse vil arbeide i stedet for å bli stuet bort. Regjeringen har gjort deres hverdag tyngre, jfr. eksemplene i denne artikkelen og rammesaken nederst

 

Systemsvikt
Jeg vil nødig beskylde utvalget som utredet skrotingen for ondskap, selv om forslagene bidrar til økt segregering i samfunnet.

Utredningen bærer derimot klart preg av en systemsvikt som rammer denne og mange andre utredninger i embetsverket. De som forslagene får konsekvenser for, er ikke med på utformingen. Ingen arbeidstakere med særfradrag var representert i arbeidsgruppa. Dermed ble heller ikke konsekvensene for arbeidsfolk utredet.

I høringsrunden gikk samtlige organisasjoner som organiserer funksjonshindra meget sterkt mot skrotinga. Likeså dissenterte representantene fra helsedirektoratet og helse- og omsorgsdepartementet i utvalget.

Personbeskatning er i hovedsak knyttet til arbeidsinntekt, dernest til trygdeytelser. Å skrive rapport om særfradraget uten i det hele tatt å vurdere konsekvensene for arbeidsfolk er utilfredsstillende, uskjønnsomt, og på grensen til tjenestefeil. Denne kritikken rammer både utvalget og de høringsinstanser i fagbevegelsen som støttet skrotingen, også disse uten å vurdere konsekvensene for sine funksjonshindra medlemmer.

 

Nothing about us ...
Funksjonshindras nettverk for frigjøringskamp er den internasjonale Independent Living-bevegelsen, representert i Europa ved ENIL og i Norge ved ULOBA. Deres motto er; "Nothing about us, without us". Det er sjelden treffsikkert å tre ordninger ned over hodet på folk, uten å skjele til hvordan tiltakene rammer de berørte.

Fellesorganisasjonen, hvor blant annet sosionomene og vernepleierne er organisert, var mot å skrote særfradraget. Norsk Tjenestemannslag var splittet i saken. Fagforbundet støttet skrotingen, men er forbeholdne og vil følge utviklingen, jfr. ramme.

Jeg varslet LO om konsekvensene 16.11.2011, uten at de hverken tok hensyn til eller svarte på brevet fra sitt mangeårige medlem.

 

 

Fagforbundet vil følge utviklingen

Fagforbundet understreker denne flertallsformuleringen i innstrillingen om skroting av særfradraget; Innst. 4L (2011-2012)

…...«Flertallet mener også det er viktig å følge med på hvordan omleggingen slår ut for ulike brukergrupper, og være oppmerksom på ev. uforutsette virkninger og negative konsekvenser av omleggingen.»

Stigmavakta vil følge med på om de gjør det.

 

 

Stortinget villedet
Under budsjettbehandlingen i fjor ble Stortinget villedet. Det ble hevdet at de rammede ville nyte godt av kompensasjoner. Ikke engang rapporten hevder det. Tvert imot, den peker på at kompensasjonene kan treffe andre grupper enn de som har fradrag i dag.

Stortinget fikk også høre at på at det er de med høyest inntekt og formue over 500.000 kroner som får størst nytte av særfradraget. Men dette problematiseres ikke.

Grunnen til at folk med særfradrag har formue, skyldes i hovedsak erstatning etter ulykke eller arv. Nakkebrudd er funksjonsnedsettelsen som rammet vår lille familie. Jeg kan derfor meddele regjeringen og mitt eget fagforbund at det verken økonomisk, yrkesmessig eller sosialt fins noen oppside ved en slik skade.

Fødte funksjonshindra er oftest fattige, og skal kjempe seg fram i motbakke livet gjennom. Særfradraget skal kompensere for løpende utgifter, til medisinske forhold på den ene side, og samfunnsdeltakelse på den annen.

Det er prinsippløst å knytte inntektsfradrag opp mot beskjedne formuer. Funksjonshindra arbeidere blir diskriminert i forhold til andre arbeidere når de må tåle at deres formue skal føre til skjerpet inntektsbeskatning. Ikke engang utenriksministeren med sin gigantformue, får inntektsskatten skjerpet på grunn av denne formuen. Overfor vanlige arbeidere har det heller aldri vært et skatteskjerpende element at man har skaffet seg bolig eller har noen kroner på bok. For andre grupper skattes formue gjennom formuesskatten.

 

SV vil ikke svare

Skatt er viktig for SV. I regjering har de i løpet av åtte år ikke fått gjort noe med milliardærenes skatteforhold. Men i andre enden av skalaen fant de kronisk syke, funksjonshindra og familier med funksjonshindra unger. Midt i kjernen av sin målgruppe fikk SV sin skatteseier.

Stigmavakta tok dette opp med SVs stortingsgruppe før finanskomiteenavga sin innstilling. Bortsett fra takk for innspill både fra Heikki Holmås og Inga Marthe Thorkildsen, skjedde intet.

 

Ubrukelig statistikk
I sin tallknusing benytter utvalget statistikk, og har regnet seg fram til hvor mye særfradraget utgjør. Tilsvarende beløp skal brukes til kompenserende tiltak. Men eksisterende statistikk er i dette tilfellet ubrukelig.

Funksjonshindra har i hovedsak vært segregert i Norge; i mange kommuner er de fortsatt segregert. Det kan være i kommunale omsorgsboliger eller i private hjem uten nødvendig assistanse for å delta i utdanning og arbeidsliv.

Så lenge man er isolert, har man heller ikke de ekstrautgiftene som den enkelte møter i et utilpasset samfunn. Økt arbeidsdeltakelse, betyr økte særfradrag. Men oppsiden av dette er at mennesker velger arbeid i stedet for trygd og egen bolig i stedet for trygdebolig. Dette gir en tosifret milliongevinst for samfunnet i løpet av den enkeltes yrkesliv.

Før innskjerpelsene ble vedtatt foretok jeg en liten rundspørring i mitt nærmiljø. Det viste på den ene side store konsekvenser for yrkesaktive. Men det viste også at det har vært omfattende omvendt skattesnyteri. Flere funksjonshindra har ikke krevd særfradrag, simpelthen fordi likningsfunksjonærer har feilinformert om fradraget.

  • En av dem har innledet prosess for å få etterbetalt tilsvarende tapt fradrag for de siste ti år; (foreldelse på skatt). Jfr person K i rammesak nedenfor. Da jeg spurte ham, opplyste han at hans særfradrag var null, fordi ligningskontoret hadde opplyst om at han ikke hadde rett til fradrag. Dette slo han seg til ro med. Jeg viste til at han trolig skulle ha et fradrag på rundt 100.000 kroner. Ved ny henvendelse til ligningskontoret stadfestet disse dette. Han fikk godkjent et fradrag på cirka 90.000 kroner, som ga en skattelette på cirka 25.000 kroner, (eksakte tall hadde han ikke foran seg da artikkelen ble skrevet). Dette betyr at han de siste ti år har betalt 250.000 kroner for mye i skatt, som ellers kunne vært brukt til nedbetaling av gjeld, ferie og fritid, eller andre ting vi i det priviligerte flertall tar for gitt.

Statistikken som skal utløse kompenserende tiltak er derfor svært mangelfull, for å si det forsiktig. I årene som kommer vil tusenvis av unge funksjonshindra ut i studier og arbeid. Regjeringen, med støtte fra deler av fagbevegelsen, har aktivt bygd terskelen høyere.

 

Bevisst SV-politikk
Som gammel SVer advarte jeg personlig Inga-Marte Thortkildsen, daværende medlem i finanskomiteen, og Heikki Holmås om konsekvensene for funksjonshindra arbeidere. De ga begge blaffen i advarslene, noe som bare kan tolkes som at innskrenkningene er bevisst SV-politikk.

Slik fikk SV sin skatteseier etter åtte år i rødgrønn regjering.

 

Segregeringspolitikken må stoppes
Først gjennom borgerrettighetssamvirket ULOBA er det utviklet løsninger som gjør det naturlig for funksjonshindra med assistansebehov å skaffe seg utdanning og arbeid, og delta sosialt og i organisasjonslivet. Kombinert med høy kvalitet på tekniske hjelpemidler, er det nå naturlig at folk med store funksjonsnedsettelser skal delta på lik linje med andre. Om du knekker en C-4-5-virvel i dag, som gir lammelse fra skuldrene og nedover, er det ingen grunn til at du ikke skal fortsette i jobb om seks-sju måneder.

Ikke minst er tanken bak sjølstyrt personlig assistanse - BPA - nettopp at funksjonshindra skal yte etter evne. I dag fratas mange retten til nettopp å yte, som er bærebjelken i den "norske modellen", og alle andre modeller for den saks skyld. Allerede før arbeidslivet er tilpasset, har 25 prosent i følge Østlandsforskning benyttet sine BPA-ordninger til å skaffe seg jobb.

Innholdet i BPA er også under knallhardt press, men det får bli en annen artikkel.

 

SKATTESKJERPELSER FOR FUNKSJONSHINDRA PERSONER UNDER RØDGRØNN REGJERING

Alle eksemplene viser særfradrag etter at grunnstønad og hjelpestønad først er trekt fra.

Individ             Særfradrag           Framt. skatteskjerpe

Person A           98.723                              27.642

"           B           52.428                              14.679

"           C         147.604                              41.329

"           D         123.881                              34.686

"           E          110.290                              30.881

"           F            19.015                                5.324

"           G     ca   60.000                        ca  16.800

"           H     ca  107.000                       ca  30.000

"           I              25.800                                7.224

"           J           543.973                            152.312       (Ombygging av bolig)

"          K     ca    90.000                         ca  25.000

Regjeringa foreslår å kompensere bortfallet gjennom en økning i de direkte stønadssatsene. Men ingen av disse vil nyte godt av kompensasjonene. Med unntak for J blir fremtidig skatteskjerpe omtrent som nåværende fradrag.

 

***

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no